Kan denne dyrkingsmetoden redde fremtidens avlinger?

I nesten hele verden er det vanlig å dyrke ulike kornsorter hver for seg. I Etiopia dyrkes imidlertid ulike kornsorter sammen – bygg og hvete, durra og mais, havre og rug – i såkalt samdyrking.

Selv om samdyrking ikke er vanlig når det kommer til korn, er det vanlig med andre typer avlinger – slik som for eksempel kaffe. Kaffetrær dyrkes gjerne sammen med ulike typer frukt- og kryddertrær, noe som både gir bedre avlinger, støtter biologisk mangfold og gir en ekstra økonomisk sikkerhet til kaffebøndene. Disse fordelene finner man også ved å dyrke ulike kornsorter sammen. Likevel er det mange år siden man på verdensbasis sluttet å dyrke korn på denne måten. Men i en verden hvor fremtidens kornavlinger står på spill, kan samdyrking være redningen?

Samdyrking har lang historie

Man kan med sikkerhet spore samdyrking av korn 3000 år tilbake i tid. Likevel er det stor sannsynlighet for at denne dyrkingsmetoden eksisterte lenge før den tid; faktisk spekulerer forskere i om vi drev med samdyrking allerede for 10 000 år siden.

Det finnes også mange bevis i ulike språk på at vi lenge drev med samdyrking. I England i middelalderen ble det for eksempel dyrket såkalt ‘dredge corn’, som var en blanding av ulike typer havre og bygg. Dette ble brukt som dyrefôr.

I Frankrike brukte bønder en blanding av hvete og rug som mel i ‘pain de méteil’, hvor ‘méteil’ er selve ordet for blandingsavlingen. ‘Pain de méteil’ betyr altså bokstavelig talt ‘brød av blandingskorn’. I dag betraktes dette som en type gourmetbrød.

Mange steder var ordet for ‘blandingsavling’ en så stor del av hverdagslivet at det etter hvert ble brukt om blandinger av alle typer. Deretter fikk ordet andre betydninger, slik som det tyrkiske ordet ‘mahlut’. Selv om det opprinnelig betydde ‘blandede korn’, betyr det i dag ‘uren’. Dette gir oss et lite hint om hva som førte til samdyrkingens undergang.

Hvorfor sluttet man med samdyrking av korn?

Fra begynnelsen av 1700-tallet dukket det opp en rekke teknologiske innovasjoner innen produksjon og prosessering av avlinger. Denne utviklingen skjøt fart fra 1800-tallet og fremover. Dette, i kombinasjon med fremveksten av vitenskapelig landbruk og forbedret dyrking, gjorde av samdyrking av korn ble skjøvet til side.

Jo mer matindustrien ble automatisert, jo mer ble det foretrukket å bruke kun én type korn, for å produsere et mer enhetlig produkt – enten det var snakk om hvete til brød eller bygg til øl. Disse avlingene var enklere å både høste og bearbeide, og det var mindre sannsynlighet for at de ville variere i smak. Blandingsavlinger ble rett og slett sett på som mindre egnet.

Derfra stupte populariteten til samdyrking ytterligere. Nye innovasjoner utover 1900-tallet, slik som den utbredte tilgjengeligheten av kunstig nitrogen som gjødsel, førte til en eksponentiell vekst av ‘rene’ avlinger.

Kan samdyrking være redningen?

En studie publisert i 2022 i tidsskriftet Agronomy for Sustainable Development argumenterer for at man igjen bør begynne med samdyrking av ulike kornsorter. Det er nemlig mange fordeler med denne måten å dyrke på.

Ved å plante kornsorter som passer godt sammen og som er kompatible med hverandre, vil samdyrking kunne gi et mer bærekraftig jordbruk. Samtidig vil denne dyrkingsmetoden gjøre at plantene trives bedre i jordsmonn med redusert kvalitet. På grunn av klimaendringene finnes det bønder verden over som sliter med avlingene sine, nettopp fordi jordsmonnet er forringet av måten vi dyrker på.

Samtidig vil samdyrking gi sunnere og mer pålitelige avlinger, noe som er nødvendig i en verden med voksende befolkning. Samdyrking gjør plantene mer motstandsdyktige mot både tørke, skadedyr og sykdommer. Dette er enkelt og greit fordi skadedyr og sykdommer gjerne er utviklet for å angripe én spesifikk kornsort; i en åker med kun dette kornet, vil skadedyr og sykdommer raskt spre seg gjennom hele avlingen. Dette er imidlertid ikke mulig ved samdyrking, ettersom skadedyrene og sykdommen ikke kan spre seg fra plante til plante.

En tredje fordel er at samdyrking av kornsorter vil gi mer smakfulle og komplekse smaksprofiler til både brød, øl og sprit som lages med avlingene. Samtidig har de en mer fullstendig ernæringsprofil.

Mange kornsorter vil bli – og er allerede – hardt rammet av klimaendringene. Forhåpentligvis vil kunnskap om samdyrking inspirere til en bredere verdsettelse av denne dyrkingsmetoden – både av bønder og forbrukere. Samdyrking har nemlig et potensial til å kunne møte utfordringen med å mate milliarder av mennesker på en varmere og mindre stabil planet.

Kilde: atlasobscura.com