Verdens beste gin er norsk
En jury i «World Drinks Awards» kåret i starten av juni en norsk gin til verdens beste klassiske gin.
Meir Botanisk Gin fra et lite destilleri i Vestby vant World Drinks Awards 2026! I kategorien Gin Awards fikk de gull i den mest prestisjefylte klassen: «World's Best Classic Gin».
I kåringen blir ginen beskrevet slik: «Ren, frisk aroma av einerbær og edelgrannåler. Smak av furu, pepperpreg, krydder og ingefær, med et hint av søterot (gentian). Grønnaktig karakter og bitterhet i ettersmaken.»
– Det er ellevilt å toppe en kategori som omsetter for 200 milliarder kroner globalt, sier en lykkelig vinner, master blender Ivan Abrahamsen.
Folkets gin
Abrahamsen utkonkurrerte alene verdens største brennevinsprodusenter som Diageo og Pernod Ricard.
– Jeg brenner for å lage noe folk liker. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger tidligere, men denne gangen er det ekstraordinært. På ginmesser og fra forbrukere har de sagt at jeg har laget det beste, sier han glad.
Han legger vekt på forbrukernes smak:
– Jeg lager brennevin for den jevne mann, ikke bare den kresne snobben, selv om sistnevnte er enklest for meg. Det gjelder å treffe 90 prosent av befolkningen. Da har du lykkes!
Misset prisutdelingen
Vinneren hadde beregnet god tid på flyplassen, men måtte likevel vende hjem fra Gardermoen.
– Jeg har levd i isolasjon i Vestby og visste ikke om det nye kravet om ETA for innreise til England, og gikk dermed glipp av prisseremonien, sier han lettere oppgitt.
Han er likevel fornøyd med at styreformannen fikk sitt ETA-bevis i løpet av ett minutt, og kunne motta diplomet for ham.
Abrahamsen har utviklet rundt 110 brennevinsprodukter. For ti år siden vant han også toppseier for Arcus med Aalborg Jule Akvavit, til tross for kritikk fra danske kunder.
– I Arcus hadde jeg ansvar for utvikling av nye og eksisterende produkter. I denne perioden ble Aalborg-akevittene og Gammel Dansk flyttet til Norge, og destillasjonskapasiteten skulle økes. Kvaliteten var ikke tilfredsstillende, så vi jobbet på det i to måneder, sier han.
Fram til 2005 var Arcus alene om kommersiell gin-destillering i Norge.
– Nå er det over 40 destillerier, drevet frem av ginbølgen i hele verden siden 2010. Lager man whisky som er kostbart og tidkrevende, og spesielt populært i USA, gir gin raske penger i kassa. Det du lager i dag, kan selges i morgen. Som dommer i internasjonale konkurranser ser jeg stadig nye kategorier av gin, som «New Western Style», forteller han.
Tror på akevitt
– Du har sagt at akevitt er den nye ginen. Betyr det at akevitt er bedre?
– Akevitt og gin produseres likt, men med ulikt krydder. Gin bruker einerbær, mens akevitt bruker karve- eller dillfrø. Flere ginprodusenter lager nå akevitt, fordi det lages på samme måte! Bartenderne har lenge lett etter det neste nye. Etter at gin har eksplodert, har interessen flyttet seg mot akevitt. Det fantes nesten ingen akevittprodusenter før, men jeg tror det vil snu, for akevitt egner seg godt i cocktails! Vi lager begge deler. De første akevittene var Meir Akevitt No. 1, som passer superbra til sjømat eller i en Dry Martini til østers, og Meir Pink Aquavit. Skal du ut av Norge, må det fenge og passe i cocktailer, derfor lager vi cocktail-akevitter, og valget falt på frisk rosa til den ene, sier han.
Smaksdommer
– God smak handler om nytelse. Godt brennevin gir deg flere oppdagelser underveis. I svelget, er det en opplevelse. Men smak varierer fra person til person. Som dommer fikk jeg engang gin jeg nesten kastet opp av. Ingen andre reagerte som meg, så jeg spurte på bakrommet om det sto tindved på etiketten – det gjorde det. Det er en aroma i den som jeg har problemer med, som kan lukte svovel. Da ble stemmen min tatt ut av bedømmingen, forteller han.
Hver gang han selv lager et produkt, har han smaken klart for seg.
– Det er som at jeg har en sirkel i pannen hvor smaken fester seg. Uten den er det ingen vits å gå i gang. Det er en del av den kreative prosessen. Så må man gå rundt og høre hva folk vil ha; det er det viktigste, sier han.
Norske ingredienser
Abrahamsens nitidige metode er en kombinasjon av brennevin og meieriteknologi, som blant annet demper barskogpreget.
– Vi bruker ren norsk potetsprit. I EU- og EØS-regelverket, som Norge følger, må dette være nøytral landbruksalkohol, brent til minimum 96 prosent. Ved denne styrken blir alle urenheter og smaker borte, og man får et helt rent «lerret» for botanikaliene. Norske multer, blåbær og krekling gjæres til en «vin» før de destilleres og integreres i ginen. Multene plukker jeg selv! Neste steg, som bare vi gjør, er å male einerbærene til mel, tilsette vann og melkesyrebakterier. Denne biologiske fermenteringen bryter ned skarpe, bitre komponenter og omdanner dem til mykere aromastoffer. Fermenteringen gir kremet munnfølelse og fjerner alkoholskarphet i ettersmaken, samt en egenskap av einerbær som gir julepreget granbarsmak. Vi bevarer einerbærfrukten, men ikke den skarpe barnållukten. Det liker folk. Etter fermenteringen tilsettes sprit. Det tar fire dager bare å lage dette destillatet. Så lager jeg sitrusdestillat av skrell fra appelsin, lime og sitron. Skrellingen gjør jeg for hånd for å holde toppnotene rene. De eteriske oljene i skallet ekstraheres i sprit. Når krydderet er tilsatt, destilleres alt på nytt – såkalt «double distilled» – for å binde de eteriske oljene til alkoholen. En slik prosess er egentlig bare for idioter. Men sånn gjør jeg med alt.
– Bakgrunnen min er en master i Food Science og forskning på anvendelser av biprodukter fra meieriindustrien. Under doktorgradsarbeidet begynte jeg med fermentering av melkesukker. Så ringte Arcus, og spriten tok meg! Hadde jeg ikke begynt med sprit, hadde jeg forsket på tarm, sier verdensmesteren.