Med osten Bufar til Matprisen

+
– Skal det bli gjenkjøp må det gode produkter til, sier Jørn Færden Wangensten, eier i Valdremeieriet som er nominert til Matprisen. Foto: Valdresmeieriet / Chatrine Dokken Belsheim

Matprisen 2026 har offentliggjort årets nominasjoner: i alt 24 bedrifter i åtte kategorier. Valdresmeieriet stiller med sin stjerne, Bufar, laget på stølsmelk.

Dato 12.10.26
Tekst Guri Haram
Foto Valdresmeieriet

Valdresmeieriet er nominert sammen med Norsk Seterkultur i hovedkategorien «Matprisen». Juryen trekker fram osten Bufar, som gir flere tilgang til «den unike smaken av fjellet».

Kjøkkenet ved Det kongelige hoff er nominert i samme kategori. Blant de nominerte til Årets produsent er Bringebærlandet, de eneste i Norge som lager bringebærvin for salg, og Den Sorte Havre, som har hentet svarthavren tilbake til den norske åkeren.

Vinnerne kåres på Vippa i Oslo den 9. november.

– Det er første gang vi har nådd opp. Matprisen henger høyt! Det er fint å få anerkjent produktet og firmaet vårt sammen med Norsk Seterkultur, som gjør en stor jobb for å holde seterdriften levende i Norge, sier Jørn Færden Wangensten, gründer og eier av Valdresmeieriet.

Selv kommer meierieieren fra Færden gård i Valdres og er glad i å fremme hjemtraktene. De ble kåret til «Årets Valdresambassadør» i 2024.
– Vi får melk fra lokale setre i Valdres og produserer Bufar-ost. Meieriet bidrar dermed til å holde seterdrift i gang, fordi det er behov for råvaren, sier han.

Bufardagen

– Melken til Bufar kommer fra kyr som har gått på sommerbeite i fjellet, rundt 1000 moh. innover mot Jotunheimen, og vestover mot Vang og Hemsedal, fortsetter han.

Bufar har navnet sitt etter Bufardagen, som fra gammelt av var dagen kyrne ble flyttet hjem fra stølen.
– Da lagde de ekstra fin og smakfull ost på helmelken. Tradisjonen har vi bevart, men før var det bare denne ene dagen de fikk stølsmelken, som regel i midten av september, forteller Wangensten.

Stølsmelk skiller seg fra konvensjonell melk på kvalitet:
– I fjellet beiter dyrene friske urter, gress og fjellplanter. Fjellplantene blomstrer midt på sommeren og gjør melken gulere på grunn av betakaroten. Melken har et høyere innhold av fett, proteiner og antioksidanter. I tillegg gir vi osten lang modning på minimum ett år, forteller han.

Norsk svar på parmesan

Fastosten har rund smak som sitter lenge, og blir kalt et norsk svar på parmesan.
– Når Bufaren er modnet i ett til to år, blir den fast og kan raspes over retter, sier han.

For Bufar har de også fått tre gullmedaljer i oste-VM og tre stjerner i Great Taste Awards. Det Norske Måltid kåret Bufar (15 måneder) til «Årets ost» i 2024.
– Bufar har gjort det bra internasjonalt, men er langt unna Jarlsberg-nivå. Dette er fortsatt et lite lokalmeieri, i kategorien lokalmat. Vi er små i sammenlikning med de store meieriene, men er til gjengjeld en stor lokalmatprodusent. Vi produserer av over én million liter melk i løpet av året. Stølsmelk er bare om sommeren, så resten av sesongen lager vi andre oster. Bufaren produseres i cirka 25 tonn i året, mens det blir til 75 tonn av de andre sortene, brie og ulike gulosttyper, sier han.

Konkurranse bidrar

Snart er det ny VM-deltakelse på agendaen, i år i Spania i midten av november.
– Jeg skal sende Bufar og kanskje et par andre oster – anonymt og uemballert. Det pleier å være 5000 bidrag fra over 40 land og veldig mange dommere. Da VM var i Trondheim for tre år siden, var jeg der selv. Ellers sender jeg osten, sier han.

Men til Matprisen skal han delta selv.
– Det må vi, det blir et stort arrangement der det også skal deles ut andre priser, sier han engasjert.

– Hvor viktig er slike priser for dere?
– Det er veldig viktig for å fremme produkt og firmanavn, og så er det en anerkjennelse fra en jury at noen har nominert oss. I tillegg kan man vinne, noe som gir masse positiv oppmerksomhet, sier han.

Enkelte priser gir også rett til å bruke vinnermerke på etiketten for en periode.
– Jeg tror forbrukerne trekkes mot det, for vi har hatt vekst i alle år. Med merkingen vet man at produktet er nøye vurdert av en jury, understreker han.

Håndverk hele veien

Valdresmeieriet er et håndverksysteri, ledet av en nederlandsk meieribestyrer som er utdannet prosessteknolog innen matproduksjon.
– Det er håndverk hele veien. I de store ysteriene ser du ikke melken en gang. Her ystes det med åpent ystekar som fylles manuelt, og prosessen følges tett. Når det er ostepress eller pakking, er det fem som jobber, mens de er færre ved lagerhåndtering. Osten blir vakuumpakket av maskin, men det brettes og settes på etikett manuelt på hver pakke, sier Wangensten.

Valdresmeieriet startet opp i 2011. I fjor vokste de med 30 prosent, og veksten har fortsatt i år. Den nyeste osten er en brie.
– Brien satses det mye på nå. Den har hatt god vekst, og selges i noen Coop Mega-butikker og på MENY. Kjeden er veldig flink og en stor del av årsaken til vår suksess. MENY-lauget har håndplukkede Matskatter, og der er vi også med. Men veksten kommer først og fremst av at vi lager gode produkter som blir lagt merke til og premiert. Det er stor interesse for lokalmat om dagen, sier han.

Gründeren driver også to andre lokalmatbedrifter:
– Nystartede Valdres kjøtt vant Publikumsprisen på Valdresdagen for beste spekepølse i juni. Så har vi Wangensten AS med rakfisk. Her har vi vunnet gullmedaljer i NM i rakfisk, og vært på Norsk Rakfiskfestival i mange år. Festivalen holdes alltid den første helgen i november i Valdres, opplyser han.

Men i november i år blir Vippa ekstra spennende. Da får han vite om Matprisen går til Valdres.