Fra hakk til matpakke på kjøkkenet ved Rendalen sjukehjem

Ett kjøkken, 4,2 årsverk og en kommune på størrelse med et lite fylke. Fra Rendalen sjukehjem på Otnes går det middag til beboere, hjemmeboende, barnehager og to skoler, og hakk i pose til hyttefolket. Bare én råvare får avdelingsleder Åshild Søberg aldri tak i – og den svømmer tre mil unna.

– Rendalen er stor i areal og liten i folketall, rundt 1 800 innbyggere, forteller Åshild Søberg når SMAKmagasinet kommer på besøk. Kjøkkenet på sjukehjemmet på Otnes lager mat til «det meste kommunen har behov for»: 20 beboere på sjukehjemmet, rundt 50 hjemmeboende i egen bolig, omsorgsbolig eller bofellesskap, aktivitetssenteret, to kantiner, catering internt og eksternt, skolemat og barnehager som får middag fra samme meny.

Skolemat hver dag

Elevene ved barneskolen på Bergset og barne- og ungdomsskolen på Åkre får matpakke fra kjøkkenet fire dager i uka og varmrett den femte. To av dagene følger det med pålegg, ellers smør på skivene og kuvertpålegg på skolen, pluss litt paprika og agurk attåt. Varmretten rullerer mellom fire alternativer: kjøttboller med grønnsaker, hverdagslapskaus, fiskegrateng med revne gulrøtter og sprøbakt torsk med rotstappe.
– Vi følger kostrådene så godt vi kan, påpeker Søberg.

Rendalen har hatt gratis skolemat i 7 år. Ordningen er politisk vedtatt og, etter hva Søberg forteller, noe omdiskutert i bygda. Fra kjøkkenets side er saken enkel:
– Vi har fått det til å fungere veldig bra. Det er godt innarbeidet nå.

Kok-kjøl og frivillige sjåfører

Rendalens kommunale kjøkken gikk over fra «kok-server» til «kok-kjøl» i 2005, ifølge Søberg fordi avstandene gjorde det vanskelig å holde temperaturen på varm middag ut til hjemmeboende. Nå produseres middagene mandag til onsdag uka før levering, kjøles raskt ned og gasspakkes. Hjemmeboende får en ukes leveranse hver fredag, kjørt ut av pensjonister som frivilligsentralen organiserer.
– Så vi slipper å tenke på hvem som skal kjøre til uka. Det ordner de for oss, forteller Søberg. Samme metode gjør at hyttefolk – som det er mange av i kommunen – kan bestille hakk i pose og varme det selv.

Hakk, klubb og skjørost

Menyen går over seks uker, og en brukerundersøkelse blant hjemmeboende ga tydelige svar: Spekesild og blodpudding, som kjøkkenet lager selv, måtte tilbake på menyen.

Så til det lokale. Hakk er en østerdalsrett som varierer fra bygd til bygd; i Rendalen er det grovmalt kjøtt, helst elg, kokt med poteter og løk til lapskauskonsistens. Klubb og duppe lages på byggmel, potet og egg, med brunostsaus over. Blandsmør er skjørost pisket med smør og fløte, servert med potet og kålrot – og møssmørsuppe ved siden av. Og om sommeren: potetstuing med spekeskinke og rabarbrasuppe ved siden av.
– Man får hjemmefølelsen når man får det man har vokst opp med, sier Søberg.

Nye landsmenn

Kjøkkenet på Otnes har i dag 4,2 årsverk.
– Kommunen har tatt imot rundt 120 ukrainske flyktninger, og kjøkkenet har tatt inn flere på språktrening via voksenopplæringen. Én av dem er nå fast ansatt og sikter mot fagbrev, forteller Søberg.

Siken som aldri kommer

Til sist: råvaren Åshild Søberg mangler, nemlig sik. Tre mil innover fjellet fra Øvre Rendal ligger Sølensjøen, Norges eldste og største innlandsfiskevær, med gamle grå buer og naust tett i tett på vollen og grense mot Femund. Der fisker de sik, og de som har lott i sjøen er forpliktet til å ta opp sin del.
– Men det er bare privatpersoner som driver med det, og noe av fisken blir rett og slett kastet. Det synes jeg er litt synd, sier hun.

Søberg har etterlyst siken lenge. Røkt sik, saltet sik til rømmegrøt slik de gjør det lokalt, og rakfisk av sik, som hun sier blir veldig god. Foreløpig står den på ønskelista og ikke på menyen. Men hvem vet: kanskje en og annen fisker leser denne artikkelen …