Matvanene forteller hvem du er

Dine matvaner sier utrolig mye om hvem du er, sier forfatter Helene Uri. Hun er mer enn gjennomsnittlig interessert i mat, trives på kjøkkenet og er med i en matklubb. Sammen med familie og venner spiser hun ofte på restaurant. – Det er mange gode restauranter i Norge, men menyer som yrer av stavefeil reduserer helhetsinntrykket, påpeker hun.

Forfatteren Helene Uri er dr. art og språkviter med en fortid som språkforsker ved Universitetet i Oslo. Hun er en produktiv person: et søk på nettet avslører at hun har skrevet åtte bøker om språk, seks barnebøker og seks romaner. Hun har bidratt i to antologier og en novellesamling, og forskningen har resultert i en lang rekke artikler. I disse dager reiser hun rundt og promoterer sin siste roman, Kjerringer.

– Drivkraften bak det jeg gjør, er i stor grad lyst, men du kan godt legge til en viss pliktfølelse, vi kvinner har jo lett for å ville være flinke piker! Men egentlig synes jeg ikke det er så stor produksjon, det er jo jobben min å skrive.

Forfatter på heltid

– De siste syv årene har jeg kunnet være forfatter på heltid. De aller, aller fleste forfattere i Norge har annet arbeid ved siden av, det er ikke så mange som kan leve av å være forfatter. Det er ikke alltid en fest fra morgen til kveld, men det er som oftest veldig, veldig fint! Det er få ting her i livet som matcher det å sitte foran datamaskinen og føle at det går bra. At ting løsner, at jeg får nye ideer og føler at det stemmer. Ikke minst følelsen når arbeidet resulterer i et ferdig produkt.

– Jeg liker det syklusbaserte som forfatteryrket er i dag. Jeg sitter hjemme og arbeider, det er ensomt, men jeg nyter det. Så kommer en ekstremt hektisk periode da jeg snakker om romanen min. Det er en fest, jeg reiser til steder som Porsgrunn, Bamble og Mo i Rana, møter leserne, får tilbakemeldinger, oppmuntring og kritikk. Motstand er like velkomment som ros.

Inspireres av kokebøker

Helene Uri skriver ofte om mat og måltider i bøkene sine.

– Jeg er mer enn gjennomsnittlig interessert i mat, jeg skriver mye om mat i bøkene mine og jeg er veldig glad i å spise ute, både i inn- og utland. Store, velassorterte matbutikker er en fest! Og jeg liker å lage mat selv.

Hun viser oss et stort, lyst kjøkken. Huset er bygget tidlig på 1900-tallet, og det som en gang var et spiskammer i den store leiligheten, er blitt en koselig hule med to gode stoler og hyller fulle av kokebøker.

– Jeg er veldig glad i å lese kokebøker. Det hender sjelden at jeg følger oppskriftene slavisk, men de gir masse inspirasjon.

Maten beskriver vertinnen

Boken Honningtunger handler om jentene i en syklubb som ikke syr, men møtes til vin latter og lekker mat. Der innledes hvert kapittel med en meny, og noen steder bidrar maten til å beskrive vertinnen.

Sitat fra Honningtunger:

Basisen til aftenens hvilerett, grapefruktgratineen, gjør Tamara også klar nå. (……….) Tamara koker sukkerlake og presser grapefrukter og en sitron. Hun stikker nedi pekefingeren og smaker. Surt og søtt på gang. Perfekt avpasset til hverandre. Nettopp en rett for Tamara. Det er sånn Tamara vil ha det. Tamara smiler. Det gjelder å sukre det sure, sånn at det går an å spise det, sånn at venninnene mine synes at det smaker passe søtt og godt.

Matretter og matbetegnelser kan være feminine eller maskuline.

– Desserter har ofte feminine betegnelser for eksempel Pære belle Helene, mens kjøttretter har maskuline navn som Biff Lindstrøm eller Filet Oscar. Dette gjenspeiler at menn ofte velger biff når de spiser ute, men de er jo minst like glade som kvinner i en søt dessert. Kyllingsalat er typisk feminin mat.

Menyer med stavefeil ødelegger helhetsinntrykket

Språkviteren er også opptatt av språket i menyer.

– Jeg synes menyer ofte er fulle av skrivefeil. Dette fikk jeg bekreftet da jeg for noen år siden reiste rundt i Oslos restaurantverden med Aftenposten for å sjekke menyene. Det er ganske pussig å se at restauranter legger så mye penger ned i design, service og mat og presenterer lekre menyer – men så er de fulle av stavefeil. Fransk kan de som skriver menyene i hvert fall ikke, og norsken preges gjerne av orddelingsfeil. Jeg synes det reduserer helhetsinntrykket. I vår elektroniske hverdag burde det være enkelt å sende menyen til korrektur hos en språkkyndig person. Jeg synes ofte det har noe med troverdigheten til stedet å gjøre også. Hvis det vrimler av feil, tenker jeg at de tar det kanskje ikke så nøye med andre ting heller, for eksempel råvarer eller hygienen.

Franske eller norske betegnelser?

Men så til spørsmålet om franske eller norske betegnelser. Som restaurantgjest forsvarer Helene Uri bruken av bechamel i stedet for hvit saus.

– Jeg liker å bli forført når jeg er ute og spiser, det er jo en del av opplevelsen. Kanskje skal det hete «queneller i bechamelsaus» i stedet for «fiskeboller i hvit saus». Det gir en følelse av at noe er annerledes, mer spennende. Og jeg vet hvor mye magi det ligger i språk. Min yngste datter fikk i en periode for seg at hun ikke likte laks, men da vi kalte det for rosa prinsessefisk, så syntes hun det var kjempegodt.

– Et annet aspekt er dette med norske tradisjoner. Vi skal løfte frem det, ikke bare sluke alt utenlandsk og synes at det er bedre enn det norske. Jeg har veldig sans for den bølgen som er kommet med norsk tradisjonsmat med en ny vri, og jeg forstår ikke at turiststeder i Norge ikke er flinkere til å bruke norske råvarer og tilby norske retter. Som nevnt ovenfor: maten sier enormt mye om oss.

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i SMAKmagasinet.