P.A. Larsen – gammelt merke, ny puls

P.A. Larsen var en gang Kristianias mest prominente vinimportør. Etter et drøyt hundreår i dvale er navnet vekket til live av Pontus Dahlström, Thomas Patay og Tølløv Foss Heggem – og på to og et halvt år nærmer selskapet seg én million flasker solgt.

I en bygård i Rådhusgaten nummer 4 lå det en gang i tiden et imperium. P.A. Larsen – etablert 1847, og snart en fast leverandør til Kristiania-borgerskapets vinkjellere. Var du på en av byens bedre restauranter på 1880-tallet, sto initialene P.A.L. gjerne trykket i vinkartet – initialer som ofte gjorde like stort inntrykk som årgangen.

Spol fram til 30. november 1922. På dagen den datoen kjøpte den norske staten opp selskapets vinvirksomhet, sammen med en håndfull andre importhus. Lokalene i Rådhusgaten – vinkjellere, lager, hovedkontor – ble grunnstammen i den nye statlige ordningen. Selve navnet P.A. Larsen levde videre i tobakk og piper et halvt århundre til, før det gikk i dvale i 1977.

Tre virkelystne fyrer

Pontus Dahlström – kjent fra Bagatelle og medgründer av Maaemo, for å nevne bittelitt fra bransje-CVen – kom over de tre bokstavene P.A.L. mens han bygde vinkjeller for Grand Café. Han fotograferte funnet, men arkiverte det hele bort. I 2017 leste han Merete Bøes artikkel i DN om to flasker P.A. Larsen-Volnay solgt på en Blomqvist-auksjon. Også det festet seg, men ble liggende.

Så kom 2020 og pandemien, og Pontus er ikke en mann som liker å sitte stille. Han ringte Thomas Patay i Rebel Group, og sammen med Tølløv Foss Heggem fikk de skrudd sammen et nytt selskap. Lansering: 30. november 2022. På dagen hundre år etter det statlige oppkjøpet av P. A. Larsen.

Bransjeerfaring som forretningsmodell

Det er her det begynner å bli spennende. P.A. Larsen er ikke et klassisk agentur. De eier heller ingen vingårder. Det finnes ingen entusiastisk vinbonde i Mosel som ringer og forteller hva som skal komme i neste forsendelse. I stedet bygger de sortimentet motsatt vei – ut fra det de hører fra gjester og kolleger på gulvet, kveld etter kveld, år etter år.

«Hva liker du? Hva liker du ikke? Hva bør det koste?» Tre spørsmål Pontus gjerne stiller gjestene på restauranten sin på Bislett. Det er der ideene ofte oppstår. Resultatet er et sortiment på så langt 15 produkter – bevisst smalt, bevisst kuratert, og bygget rundt premisset om at gjesten skal sitte igjen med to følelser: at det smakte som forventet, og at det ikke kostet for mye.

Modellen er fleksibel. P.A. Larsen blender hos eksisterende produsenter, kjøper løs vin gjennom négociant-kanaler i Bordeaux, og har i Mâcon vært med helt ut på vinmarkene. De tester leverandører og slår til når markedet er gunstig – som da de sikret seg Premier Cru-riesling i fjor høst, tretti prosent rimeligere enn samme produsent ville gått ut med noen måneder tidligere. Pontus selv liker å sammenligne dagens P.A. Larsen med Nike: et designstudio og en innkjøpsavdeling, uten eget produsentledd.

Tallene taler for seg selv

Forventningen ved oppstart var 20 000 solgte flasker det første året. Fasiten ble ti ganger så mye. Med drøye to og et halvt år på baken nærmer selskapet seg en million flasker totalt, og hentet – like før denne saken ble publisert – hjem prisen for beste tyske 2024-vin i en internasjonal kåring i England.

– Hvor skal dere være om fem år, spør SMAKmagasinets reporter. Pontus tygger lenge på spørsmålet.
– På et godt sted. Stolte over det vi har gjort.

Et gammelt navn fra Rådhusgaten 4. Tre fyrer som kjenner bransjen. Og en plan som setter gjesten først.