Hanen med gårdsbutikkskole

Gårdsbutikken har fått vind i seilene, og interessen for et faglig grunnlag har økt. Derfor startet Hanen en gårdsbutikkskole.

Inspirert av land som Skottland og England jobber Agnete Lindén Moen med å gjøre nordmenn bedre i å drive gårdsbutikk.
– Skottland, hvor jeg nylig var på studietur, er svært flinke på gårdsbutikker. Der handler det om gårdsturisme, retail og liknende, sier hun engasjert.

Hun driver ikke gårdsbutikk selv, men er leder og prosjektansvarlig for Hanens skole. Hanen er en organisasjon for bygdeturisme og gardsmat.
– Våre over 600 medlemmer driver med produksjon av gårdsmat slik som ost, sider kjøtt eller bakervarer. Mange driver også med overnatting og aktiviteter på gården. Vi er både en markedsførings- og næringsorganisasjon for dem, oppsummerer hun.

Stor interesse

For halvannet år siden testet Hanen interessen for et kurs om gårdsbutikker. Det ble en suksess, og interessen har bare økt. I dag er Hanen Gårdsbutikkskole fortsatt et prosjekt, men settes jevnlig opp, og er et praktisk og inspirerende 2-dagers kurs for dem som enten driver eller ønsker å starte opp en gårdsbutikk. Kurset skal hjelpe deltakerne å drive lønnsomt og levende, med lokale råvarer og ekte gårdsopplevelser.
– Mange medlemmer som produserer gårdsmat og drikke vil selge direkte fra gården. Gårdbutikker har økt mye i popularitet, både blant folk generelt og ikke minst hos produsenter, som slipper distribusjon via butikk og sparer reisetid til markeder. Yngre bønder har ikke tid til Bondens Marked eller REKO-ringen, og foretrekker eget utsalg. De er først og fremst bønder, ikke kjøpmenn, men trenger opplæring i salg og butikkdrift. Kundereisen i en gårdsbutikk handler om å ta imot gjester som på en destinasjon. Kunder ønsker å kjenne bonden og produktenes opprinnelse. Derfor fokuserer kurset på vertskap og merkevarebygging; alt fra skilting til verdier og profil, sier hun.

Kundene låser seg inn

– Noen gårdsbutikker har kjempestore sortimenter med ost og drikke – et bredt sortiment. Da heter det gårdsbutikk. Med butikk har man mer av andres varer. Hovedparten har imidlertid et mindre utvalg av egne varer, og da heter det gårdsutsalg, forklarer hun.

Selvbetjente gårdsutsalg er også på fremmarsj.
– Da lærer de om elektroniske dørlåser med Vipps-integrasjon eller kortleser, sier hun.

Ny kontantpliktregel fra 1. oktober 2024 gjør unntak for fullt selvbetjente, ubemannede butikker.
– Kassaapparat bruker vi lite tid på. Vi har hatt ni kurs, og fokuserer på merkevarebygging og strategi, inkludert selvbetjening. Det er veldig kostnadsbesparende med mindre egen ressursbruk. Kundene vil fortsatt ha nærhet til bonden, så det bør man formidle, for eksempel med en visuell historiefortelling fra gården på veggene, sier hun.

I hele Norge

Det siste kurset, i Oslo i juni, hadde 19 deltakere.
– Vi har også holdt kurs i Trøndelag, Rogaland, Møre og Romsdal flere ganger i året. Neste kurs blir i Bodø fra 5-.6. oktober, og vi skal også ha et i Telemark til høsten. Det vil komme på nettsiden vår, det er bare å følge med, oppfordrer kurslederen.

Kursene er vanligvis lagt til en gård.
– I administrasjonen er vi to som jobber med dette, men vi henter inn eksperter. De siste fem årene har Hanen kåret beste gårdsbutikk. To ganger, senest i fjor, vant Dirdalstraen i Rogaland, og andre vinnere har blant andre vært Skarstad gartneri og gårdsmarked ved Kongsvinger. Hvert kurs har også et medlem med som suksesscase, for eksempel en av disse, sier hun.

Lindén Moen har hele tiden jobbet innen matfeltet, men er økonom med tilleggsutdannelse innenfor markedsføring. Kollega Elin Hodne er sosiale medier-ekspert.

Kurset er fortsatt under utvikling, og Hanen planlegger å gjøre det mer akademisk som med å tilby et kursbevis, samt å utvikle en digital veileder.
– Det er viktig med fysiske samlinger, da får man også nettverk og kan lære av andre, men det at man kan gå videre og jobbe med digitale moduler er noe vi ønsker. I Skottland har de et akademi, og har laget et kompetansesenter. Vi ser at det er et behov for det samme i Norge, sier hun.

Lokalmat er populært

Den økte populariteten for gårdsmat tror hun har flere årsaker:
– Folk ønsker å være mer selvforsynt, forstå hvor råvarene kommer fra, og søker mot det autentiske. Salget av lokalmat går opp, også i dagligvarebutikker, og folk ønsker kanskje å flytte til småbruk, inspirert av TV-programmer som «Jon blir bonde», hvor programleder Jon Almaas viser sitt nye liv som gårdbruker sammen med kona. Også i Skottland har de hatt en forløper til den typen program som har fått folk til å våkne, sier hun.

Kurslederen anbefaler å lære å starte en gårdsbutikk.
– Det kan være komplisert i starten, for eksempel om man må søke om omregulering av en låve først. Derfor er det lurt å starte riktig med kurs. Da blir det enklere å planlegge, også for gode systemer som gir bedre kundestrøm og en praktisk innredning. Alt blir enklere om man slipper å gjøre om på ting. Det blir dessuten lønnsomt når du lærer å prise varer og forandre eller lage en butikk der folk trives, for da handler kundene oftere. Investeringen er liten og betaler seg raskt. Det er målet, avrunder hun.