Nå er det tid for svartsurbær!
Når høsten setter inn for alvor og kulda begynner å nærme seg, da er det tid for å høste svartsurbær! Og aller best smaker bærene om de får henge en frostnatt eller to. Men hva i all verden er svartsurbær?
Og for å svare enkelt og greit på spørsmålet i ingressen: Svartsurbær er en opptil 3 meter høy busk med grønne, glinsende blad og med klaser av blåsorte bær på størrelse med blåbær.
Bærene har også et annet navn som kanskje lyder noe mer kjent, nemlig aronia, uten at man nødvendigvis vet så mye mer om hvordan man bruker bærene.
Mer enn juice
En og annen leser har sikkert fått med seg at aroniabær er en ingrediens i flere typer juice. Den friske og syrlige smaken egner seg godt i kombinasjon med mange typer frukt, og er derfor en utmerket ingrediens i bl.a. juice. Men dette bæret fortjener å bli brukt som ingrediens i mye mer! Du kan lage saft, syltetøy, gelé, sorbet, vin eller krydre brennevin med svartsurbær. Prøv eksempelvis en sorbet av svartsurbær etter et godt viltmåltid.
Masse vitaminer
Det er liten tradisjon for å bruke svartsurbær i de nordiske landene. Reiser du lenger østover i Europa, har man et helt annet forhold til denne planten. Både i Polen, Hviterussland og Russland er det en betydelig kommersiell produksjon og bruksområdet er stort. Dette bæret har fått mye oppmerksomhet på grunn av sitt høye innhold av antioksidanter. I tillegg inneholder saften betennelseshemmende stoffer og en del mineraler og vitaminer. Av den grunn brukes svartsurbær i en rekke helsekostprodukter.
I en hage nær deg
Men hvor i all verden finner du svartsurbær? For mange vil svaret være «i en hage i nærheten av deg»! Planten har i mange år vært en populær prydplante, og den har etter hvert også blitt viltvoksende flere steder på Østlandet.
Er du så heldig å ha en busk med svartsurbær i egen hage – eller å ha en nabo som har denne prydplanten – så er det vel verd å teste ut hva man kan få ut av dette helt spesielle bæret. Lykke til!
–––––
Hold deg oppdatert! Klikk her for å få nyhetsbrev fra SMAKmagasinet.