Akevitt-tempelet foran rådhuset

På Rådhusbrygga 2 i Oslo har Runar Kversøy laget et intimt samlingssted med stor utsikt, enkel sommermat og kanskje en av hovedstadens største akevittsamlinger. På Piren – et glass og en bit er akevitten tradisjon, samtaleemne, samlerobjekt og stadig oftere: utgangspunkt for friske drinker.

Lokalet der du finner Piren – et glass og en bit var noe helt annet enn ferdig restaurant da prosjektet startet. Bygget hadde tidligere fungert som venterom for båtene som gikk til øyene i Oslofjorden. Mye måtte derfor tilpasses – innenfor fredningsreglementets grenser.
– Vi måtte bevare den utsikten vi har her ute. Utsikten slår ingen. Den er jo bare magisk, stråler Runar. – Derfor ble det mange og store vinduer. 

Fra venterom til sommersted

Piren åpnet i en krevende tid for bransjen. Vi snakker selvfølgelig pandemi – som gjorde oppstarten mye tyngre enn planlagt. Likevel fant stedet sakte men sikkert formen sin.

Om sommeren handler Piren – et glass og en bit om det uformelle: sitte ute, se utover fjorden, ta et glass, dele noe enkelt å spise. Kjøkkenet er lite, og menyen er laget deretter. Det er ikke stedet for tung logistikk og komplisert tallerkenservering til alle bord samtidig. Her må driften fungere når solen kommer og gjestene fyller brygga.

Skagensmørbrød har blitt den store klassikeren.
– Hvis jeg tar Skagen av menyen, så blir det bråk. Jeg prøvde det ett år, men det var bare å gjøre retrett, ler Runar. I tillegg trekker han frem ost og spekemat, småretter, pinsa og en BLT som har fått sine egne faste tilhengere.

For selskaper og lukkede arrangementer kan kjøkkenet jobbe annerledes – gjerne med større menyer. Slik har Piren også funnet en vinterform: ikke nødvendigvis full åpning hele tiden, men arrangementer, middager og grupper som vil ha stedet litt for seg selv.

En vegg av akevitt

Det mest særegne ved Piren er likevel flaskene. Da Runar startet, ville han gjøre noe som skilte stedet fra naboene – som det er mange av. Han hadde allerede en forkjærlighet for akevitt fra tidligere restaurantdrift, og derfor bestemte han seg for å satse 200 prosent på denne erkenorske tradisjonsdrikken.

Først var han fornøyd med 80 flasker. Så ble han bitt av basillen. Nå teller samlingen hundrevis av ulike akevitter.
– Jeg ble litt besatt en periode, innrømmer Runar.

Det meste av akevitten er norsk. Noen få kommer også fra Danmark, Island, Canada og øvrige akevittland, men hovedtyngden står trygt plantet i den norske tradisjonen. Og nettopp derfor passer samlingen på Piren. Midt i hovedstaden, med både lokale gjester og turister, mener Runar at akevitten hører hjemme.

Norsk akevitt er rotnorsk i ganske konkret forstand. Betegnelsen er beskyttet, og basebrennevinet skal være laget av minst 95 prosent norske poteter. I tillegg skal den fatmodnes før den kan kalles norsk akevitt. Det gir en annen fortelling enn «en dram til ribba». Det handler om potet, krydder, fat, håndverk og stedstilhørighet.

Ikke bare jul og feit mat

Runar er opptatt av å flytte akevitten ut av de faste høytidene. Der skal selvsagt fortsatt være med. Men den kan så mye mer.
– Som oftest har akevitten vært forbundet med 17. mai og feit julemat. Men da vi begynte å eksperimentere med akevitt i cocktails, ble den enda mer spennende.

Det merkes særlig på gjester som sjelden eller aldri har testet drikken.
– Akevitt kan være sær når den serveres som ren dram til noen som ikke har et forhold til den fra før. I cocktails blir krydderet, sitrusen, fatpreget og karven til noe helt annet. Det blir lettere å nærme seg, uten at råvaren mister identiteten.

Piren har blant annet drinken «Sommervals», der glasset får en kant av ingefær. Poenget er at gjesten skal få med seg friskheten på kanten mens drinken drikkes. Slik blir akevitten en del av sommeren, ikke bare av julebordet.

Rolig liv midt i byen

Piren – et glass og en bit ligger mildt sagt sentralt, men oppleves likevel litt tilbaketrukket. Runar mener mange kommer innom nettopp fordi det ikke føles like tett som i andre populære områder rundt havneområdet.
– Du kan sitte her og nyte utsikten, uten at det går hundrevis av folk forbi.

Gjestemiksen gir ham energi. Han beskriver et spenn fra unge voksne til godt voksne stamgjester, turister, selskaper og akevittinteresserte. Om vinteren møtes også en fast akevittklubb på Piren, med mat og smaking.

For Runar er Piren en livsstil, og kanskje også grunnen til at stedet har fått en så tydelig personlighet. Han liker folk, liker sjøen og liker at ingen dager er helt like.
– Jeg får veldig godt humør av dette. Ny dag, nye muligheter!