Larveskolen: Bugfluencer er den nye influencer

En solfylt dag tidligere i høst dro SMAKmagasinet til Stabekk. Der møtte vi Bjørg-Siri Albertsen, som hadde gjort i stand en stor plastboks med larver og biller. Hun møtte oss med et smil og viste stolt frem insektene som kravlet rundt i boksen. I en bolle ved siden av de levende insektene lå det sprøstekte larver som vi skulle få smake på. Følelsene som dukket opp var både skepsis og nysgjerrighet.

Bjørg-Siri er nemlig en såkalt «bugfluencer», og hun har holdt på med larveoppdrett siden 2019. Larveskolen begynte hun i oktober 2020.
– Målet med Larveskolen er å øke aksepten for å spise larver, og normalisere at larver og insekter kan inkluderes i kostholdet, sier hun. – Konseptet til Larveskolen går ut på at kunnskap gir trygghet. Jeg «lærer» ingen å spise larver, men jeg legger til rette for at folk skal kunne smake hvis de har lyst.

Hvorfor larver?

FNs matorgan informerte allerede i 2013 at flere i den vestlige verden er nødt til å inkludere insekter som en del av kostholdet innen 2050 for at verdens befolkning skal ha nok mat. Dette er et resultat av både overbefolkning og ressursknapphet. Dette var også bakteppet for hvorfor Bjørg-Siri begynte med Larveskolen.
– Jeg er utrolig opptatt av bærekraft og sirkulær økonomi, og larver er noe av det mest bærekraftige man kan spise, sier hun. – Det kan for eksempel være ekspedisjonsmat, mat for grupper som får i seg næringsfattig mat eller kosttilskudd for eldre. Larver inneholder nemlig mer enn 50 prosent protein og tre ganger så mye jern som spinat. Å spise larver er fortsatt helt nytt for nordmenn, men det er noe som kommer til å komme mer i fremtiden, mener Bjørg-Siri.

Hun understreker imidlertid at larver er mer enn bare mat – det er en ressurs.
– Larver reduserer matavfallet vårt ved å spise det vi selv ikke spiser. Deretter kan vi enten spise larvene, eller bruke dem som fôr til dyr, for eksempel til oppdrettsnæringen. Her er det enorme potensialer, mener hun. – I tillegg får man et fantastisk biprodukt, nemlig gjødsel. Denne gjødselen blir som en slags vaksine for plantene, fordi de tror de blir angrepet av larver, uten at de faktisk blir det.

Larveskolen på turné

Bjørg-Siri skal være på turné med Larveskolen hele høsten, og hun håper at det vil gjøre folk bedre forberedt til 2050. Formålet med turnéen er å spre informasjon om larver og bærekraft, og hun besøker alt fra barnehager til folkehøgskoler.
– Når jeg besøker klasser, deler jeg dem opp i flere små grupper, sånn at alle kan få muligheten til å utforske, være nysgjerrige og stille spørsmål, sier hun. – Jeg viser først frem de levende larvene, sånn at de ufarliggjøres. Noen elever er mer skeptiske enn andre, men det er helt greit! Deretter setter jeg frem en skål med sprøstekte larver, og elevene får tilbudet om å smake på larvene. Dette er selvfølgelig helt frivillig – jeg tvinger ingen. Men de aller fleste er nysgjerrige nok til at de tør å smake!

Tilbakemeldingene fra skolene og barnehagene har vært utelukkende positive, og ungene synes det er spennende med larver. Selv om de kanskje er skeptiske til å begynne med, kan Bjørg-Siri fortelle at de endrer mening overraskende fort. Hun sier at fordelen med opplegget i barnehager og på barneskolen er at barna ikke har rukket å utvikle den samme mentale sperren for å spise insekter som det voksne har. De er mer nysgjerrige, og mer åpne for å smake på nye ting.
– Hvis vi klarer å venne barna våre til å spise larver, vil det derfor være mye enklere når vi kommer til 2050 og er nødt til å inkludere insekter i kostholdet i større grad. Vi må lære opp ungene nå, før det er for sent, mener hun.

Når vi spør Bjørg-Siri om hva det aller beste med Larveskolen er, må hun tenke seg nøye om.
– Det er vanskelig å si! Men jeg tror kanskje det må være at jeg får lov til å være den personen som introduserer barn for noe som er så interessant og spennende, sier hun. – Larveskolen er mitt konsept og min idé, og jeg er veldig stolt og glad for at det funker så bra.

Selv om Larveskolen er relativt ny, planlegger Bjørg-Siri for videre vekst.
– Planen for Larveskolen er at jeg skal vokse sakte og med kvalitet. Jeg tenker at neste steg er bedriftsmarkedet, sier hun. – Alle bedrifter har jo som mål å gjøre bedriftene sine mer bærekraftige, og det hadde vært utrolig kult å holde kurs på større bedrifter om bærekraft og larveoppdrett. Hvem vet, kanskje jeg kan få dem til å bruke larver til å redusere matavfallet sitt?

Larver som mat – hva smaker det egentlig?

Selv om Bjørg-Siri tror det kan være utfordrende å få folk til å inkludere larveprodukter i kostholdet sitt, har hun troen på at folk kommer til å bli vant til det.
– Jeg tror likevel ikke at synlige larver er aktuelt for folk flest, sier hun. – Jeg kaller meg selv for en bugfluencer, så jeg pleier å spise larvene i hel form, gjerne som strø på pizza, taco og brownies. Men det blir nok mer spiselig for folk flest hvis man maler opp larvene og bruker det som tilsetning i matvarer.

Vi i redaksjonen fikk smake på de sprøstekte larvene, og skal ærlig innrømme at de smaker ganske lite. Bjørg-Siri fortalte at noen barnehagebarn synes det smaker vannmelon, men det klarte ikke vi å smake. Vi fikk hint av popkorn og røstede nøtter, kanskje litt salt, men smaken var svak. Dersom man blander det inn i mat, ser vi altså for oss at man ikke kommer til å kjenne smaken av larver i det hele tatt.

Er vi åpne for å inkludere larver i kostholdet? Selv om det antageligvis blir en tilvenningssak, er vi absolutt åpne for det. Vi tror nok imidlertid at vi holder en knapp på å bruke malte larver som tilsetning i matretter fremfor hele larver som pynt på bursdagskakene våre.