Er du kresen, eller kan du skylde på genetikken din?

+
Genetikken din avgjør om du liker koriander eller ikke.

Liker du koriander, eller er du en av de som synes at urten smaker som såpe? De fleste har kanskje hørt at det er genetiske årsaker som avgjør om du elsker eller hater den grønne planten. Men visste du at genetikken din også kan være avgjørende for en del andre matvarer?

Smaken er som baken, heter det velkjente ordtaket. Og det er den: brokkoli, blomkål, rosenkål, reddik, ruccola – noen elsker grønnsaker av alle sorter, mens andre skyr grønnsaker som pesten. Har du noen gang blitt kalt kresen? Sannheten er at det ikke nødvendigvis er din feil.

Bevist: Genetikk påvirker smaksoppfatningen din

Forskning viser at det kan være genetiske årsaker til at noen hater grønnsakene som andre elsker. Forsker og professor Jennifer Smith ved University of Kentucky School of Medicine i USA har publisert en forskningsartikkel om hvilken rolle genetikk har for hvilken mat man liker.

Noen mennesker synes enkelte grønnsaker er bitre og uspiselige. I følge Dr. Jennifer Smith er dette på grunn av smaksgenet TAS2R38, som tillater oss å smake bitterhet. Genet kommer i to varianter: AVI og PAV. Alle mennesker får to kopier av dette genet.

De som får to kopier av AVI-varianten tåler smaken av bitterhet godt, og kalles for «ikke-smakere». De som derimot får to varianter av PAV-varianten er svært sensitive til smaken av bitterhet, og de kalles gjerne for «supersmakere». De som får én av hver variant tåler bitterhet sånn passelig, og kalles derfor for «normalsmakere».

Flest «normalsmakere»

De fleste av oss faller i sistnevnte kategori. Blant europeere er 45 % normalsmakere, 35 % ikke-smakere og 25 % supersmakere. De fleste supersmakere er kvinner.

Dersom du er en supersmaker, vil du ikke bare være sensitiv for bitre smaker. Du vil også ha nesten fem ganger så mange smaksløker på tungen som det ikke-smakere har, forteller Britt Signe Granli, prosjektleder ved matforskningsinstituttet Nofima, til Dagbladet.

Genetikken gjelder for øvrig ikke bare for grønnsaker, men også andre bitre matvarer. Det kan altså være genene dine som avgjør om du liker øl, kaffe, grapefrukt og mørk sjokolade.

Ikke bare genetikk som avgjør

Det er imidlertid ikke bare genetikk som har innvirkning på hvilken mat du liker – faktisk blir vi påvirket allerede i magen til mor, av matvarene hun spiser under graviditeten. På denne måten blir man påvirket av matkulturen i landet man bor i.

Smaksløkene endrer seg også gjennom hele livet – forskning viser at mens barn har 10.000 smaksløker på tungen, har voksne kun 3000. Alder spiller derfor en rolle når det kommer til hvilke matvarer vi liker og ikke liker, ettersom smakssansen blir svakere med alderen. Etter fylte 55 år blir smaksevnen dårligere og dårligere.

I tillegg blir smakssansen svekket dersom du røyker eller er forkjølet. For kvinner vil smakssansen også variere med syklusen, og vil kunne endre seg under graviditet.

3 triks for å lære seg å like bitter mat

Dersom du er sensitiv for bitre smaker, kan du likevel lære deg å like grønnsaker, kaffe og øl.

Det første trikset er å smake på matvaren relativt ofte, slik at du blir vant til smaken. Det er nok ikke så mange som synes at kaffe smaker godt den første gangen de drikker det. I følge Britt Signe Granli må man smake på noe 15–20 ganger før man kan være sikker på om man liker matvaren eller ikke.

Et annet triks er å kamuflere smaken med andre smaker – for eksempel ved hjelp av sødme eller krydder. Grønnsaker kan for eksempel krydres og bakes i ovnen.

Det tredje trikset er å smake på matvaren når man er svært sulten eller svært tørst – for når man er sulten og tørst, går faktisk det meste ned uten store problemer.

Så dersom det har en matvare du ikke liker, men som du ønsker å lære deg å like, er det bare å sette i gang. Kanskje den ender opp med å bli en ny favoritt?

Eksempler på bitter mat:

  • Artisjokk
  • Aubergine
  • Blomkål
  • Brokkoli
  • Dill
  • Grapefrukt
  • Hvit asparges
  • Ingefær
  • Kål
  • Løvetannblader
  • Mint
  • Mørk sjokolade
  • Reddik
  • Rosenkål
  • Ruccola
  • Safran
  • Sesamfrø
  • Spisskummen
  • Tranebær

Eksempler på bitter drikke:

  • Grønn te
  • Kaffe
  • Rødvin
  • Øl (spesielt med mye humle)

Kilder: healtline.comhealthyhildegard.comdraxe.comTV2.noBBC.comforskning.nogodt.no, sciencedaily.com, dagbladet.no