Nå er det skolemat å få for disse elevene

+
Å servere mat til så mange på kort tid og med lite plass, betyr at maten må være klar til å ta med seg og gå videre. Ferdige porsjoner med grøt, supper og wraps passer fint.

Ullensaker kommune er i farta med et helt nyutsprunget pilotprosjekt for måltider i skolen. På Gystadmarka ungdomsskole på Jessheim får de 340 elevene denne høsten tilbud om både frokost og lunsj til en billig penge.

– Da jeg så den nye skolen, tenkte jeg at dette arealet må vi fylle med skikkelig innhold, sier en entusiastisk rektor på Gystadmarka ungdomsskole.

De beste forutsetningene for læring

Karen Marie Løberg Furuseth sikter til et storkjøkken og et åpent spiseareal i andre etasje i nybygget, der de flyttet inn i februar. Det er på langt nær bordplass til alle elevene, men når de tar i bruk langbordene oppe, småbord i første etasje og hele «Kunnskapstrappa» imellom, går det bra.

– Dette er bare helt strålende, utbryter rektor når hun ser de fornøyde elevene som akkurat har hentet seg mat og finner seg et sted å sitte. Med kantina på plass har skolen ambisjoner om å skape de beste forutsetningene for læring.

– Riktig ernæring og fellesskapsfølelse rundt maten gir bedre konsentrasjon og læremiljø. Godt skolemiljø er grunnlaget for alt vi gjør, slår rektor fast.

– Godt skolemiljø er grunnlaget for alt vi gjør, sier rektor Karen Marie Løberg Furuseth.

Vil ha alle med

Cirka 270 av de 340 elevene har rukket å melde seg på til skolematordningen den andre dagen kantina er i drift. Håpet er at alle blir med. Pakketilbudet med frokost og lunsj er et lavterskeltilbud med en foreldrebetaling på 350 kroner i måneden. Det er 17,50 per dag. De aller færreste vil klare å lage en sunn matpakke for 17,50. I kantina vil maten være variert, sunn og nylaget. I et storkjøkken kan en erfaren kokk få mye mer ut av pengene. Hvor langt de rekker, gjenstår å se.

Kantineleder med mange ideer

Kantineleder Richard Wold har fått oppgaven og gleder seg til å få skolekantina opp og gå. Han har mange ideer han vil prøve ut. Han vil gjerne samarbeide med mat- og helselæreren, og ser for seg at elever får oppgaver i kantina. Etter hvert kommer det et kortsystem på plass, slik at de kan ha kontroll på at de som spiser har abonnement.

– Inntil videre stoler vi på elevene. Og det er så artig å se at de er så blide og hyggelige, sier han med et smil.

Mens vi prater kommer en av gutta bort og sier: – Tusen takk for maten. Det var godt!

Richard Wold har lang erfaring fra restaurantbransjen. Nå vil han lære de unge å smake og like forskjellig mat.

«Grab & Go»

Å servere mat til så mange på kort tid og med lite plass, betyr at maten må være klar til å ta med seg og gå videre. Ferdige porsjoner med grøt, supper og wraps passer fint. Innimellom vil det være ferdige varmretter på tallerken. Frokostmenyen vil bestå av korn- og melkeprodukter, frukt og bær, og til lunsj blir det et varmt eller kaldt måltid som skal holde ut skoledagen. Dagens kyllingwraps faller tydelig i smak hos ungdommene, enda bedre enn gårsdagens hamburgere.

De har fått to frokoster og to lunsjer så langt og er superfornøyde.

Samarbeid med NAV

Da rektor i vår kontaktet avdelingsleder for matopplevelser i rådhuset, Magnus Tvedt-Øresland, var han ikke tung å be. Han har et stort engasjement for at alle skal få sunne måltider og oppleve matglede på skolen. I Ullensaker driver han Gnist mat & opplevelser, og har etablert et godt samarbeid med NAV om arbeidstrening og varig tilrettelagt arbeid. Dette blir nå videreført på Gystadmarka ungdomsskole. Dermed kan maten lages fra bunnen av og være fersk og fristende. Det får de til med mange hender på kjøkkenet. For kommunen er dette en vinn-vinn-situasjon, og Tvedt-Øresland mener den modellen Ullensaker kommune har valgt, har et stort potensiale. Han håper at de i løpet av pilotprosjektet skal få interesse fra flere skoler.

 

Vega først ute med gratis varm skolemat

Verdensarvkommunen Vega på Sør-Helgeland klarer seg med én skole, og alle de 140 elevene fra 1. til 10. klasse får samme tilbud: et varmt lunsjmåltid med salatbar og melk eller vann som drikke. De har allerede ett års erfaring.

Nesten som i Sverige

Elevene på Vega barne- og ungdomsskole syns det er artig at de var de første i landet som fikk gratis, varm lunsj hver dag. De har det nesten som i Sverige når de forsyner seg selv med varmrett og grønnsaker. At spiserommet ikke har plass til så mange, betyr at elevene spiser i tre puljer. Ungdomsskolen får mat først. De er mest sultne, for det er på de øverste trinnene at flest står over frokosten, forklarer rektor Anita Trøime. Det er en utfordring å få timeplanene til å gå opp med denne tredelingen, men de får det til.

Kommunen tar regningen

Trøime legger stor vekt på verdien av at elevene får den samme maten, uansett hvordan de har det hjemme. Maten leveres nylaget fra kjøkkenet på omsorgssenteret, som ligger like ved skolen. Ordningen begynte sist høst og fortsetter i år. Kommunen har satt av 500 000 til skolelunsjen i årsbudsjettet. I tillegg har en lokal lakseprodusent lovet å bidra med laks én gang i uka. Rektor Anita Trøime forsikrer at alle er fornøyde med skolemåltidet, både elevene, lærerne og foreldrene. Og politikerne er kjempestolte.

 

Langt igjen til alle får

Skolematens Venner har fulgt skolemattilbudet i mer enn ti år. Daglig leder Unn Karin Olsen ser positive tendenser, men synes det går sakte.

– Om alt skal skje på kommunenes egne initiativ, vil det minst ta et par generasjoner før alle får mat på skolen. Det har ikke samfunnet råd til, mener hun.

– Vi må skape bedre oppvekstmiljø ved å gjøre felles skolemåltider obligatoriske. Kostnader til reparasjon av helse må flyttes over på forebygging; det vil lønne seg stort om politikerne tenker mer langsiktig.

Unn Karin Olsen, daglig leder i Skolematens Venner.

Utviklingstrekk 

Etter at den nye Folkehelseloven trådte i kraft i 2012, har mange kommuner vist gode intensjoner og gjort vedtak om måltider i skolene. Frokost øker mest. Flere fylker tilbyr frokost på alle videregående skoler, og ungdomsskolene kommer etter. Skolene møter imidlertid fort praktiske begrensninger om det skal lages mat, og kanskje også skoleansatte som vegrer seg for å gå inn i mulige nye oppgaver. Heldigvis viser det seg at lærere og andre ansatte fort kommer til å like skolekantina. Den åpner for nye relasjoner til elevene, i tillegg til at elevene er mer opplagte og konsentrerte. Hele skolemiljøet tjener på gode matordninger.

Praktiske utfordringer

Det er en stor utfordring at skoler mangler kjøkken og et trivelig og stort nok spiserom. Bare to barneskoler svarte ja til en prøveordning med brødmat og frukt i Stavanger, mest på grunn av mangel på egnede lokaler. Rene ungdomsskoler har som regel en slags kantine, kanskje tegnet inn i siste liten og ofte teknisk utilfredsstillende.

Finansiering

Finansiering blir også en diskusjon: Skal kommunen gå for foreldrebetaling eller er det mulig å finne andre løsninger? En vanlig modell på små og middels store skoler er at skolen eller kommunen dekker utgifter til en fagutdannet kantineleder på hel- eller deltid, mens foreldrene betaler et abonnement som dekker selve maten. Frivillige, personer på arbeidstrening og elever kan fylle opp bemanningen.

Mye oppfinnsomhet

Det er mye oppfinnsomhet når det gjelder å utnytte lokale ressurser. Storkjøkken i skolens nærhet som lager maten, samfunnshus og grendehus som blir spisesal, frivillige organisasjoner som bidrar til å finne praktiske løsninger eller med ressurser i form av utstyr og bemanning. Lokalt næringsliv som bidra med råvarer. En variant som utnyttes blant annet på Selnes skole i Tromsø, er avtale med nærbutikken og andre leverandører for henting av mat som nærmer seg utløpsdato.

Store fordeler 

Både kostnadsmessig og når det gjelder miljø og bærekraft har felles skolemåltider store fordeler. Det en familie bruker på matpakken, kan gi varmmat når det lages mat til mange. For ikke å snakke om det ungdomsskoleelever bruker på butikken når de ikke har med seg matpakke eller lar være å spise den. Det går fort 50–100 kroner per dag til mer eller mindre usunn mat. Det gjelder å se potensialet og mulighetene.

Tips: Nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skolen (Helsedirektoratet 2015) gir god veiledning i hva som passer som mat for ulike alderstrinn. Mer om modeller og praktiske løsninger finner du på mhfa.no, Mat og måltider i skolen.

ANNONSE