Fisk passer ikke inn i spisemønsteret til de unge

Fiskekonsumet i Norge har gått kraftig ned de siste par årene. Til tross for at den yngre generasjonen synes fisk smaker godt, har de i stor grad valgt bort fisk fra kostholdet sitt. Hvorfor? Dagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie.

På oppdrag for Sjømat Norge har Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet undersøkt hvilke faktorer som bidrar til at norske forbrukere ikke spiser mer fisk og sjømat. I løpet av de siste fem årene har volumnedgangen i salget av fisk vært på totalt 26 prosent, ifølge tall fra Norges Sjømatråd.

En betydelig prisøkning, spesielt på laks, kan forklare noe av nedgangen på kort sikt, men studien viser at årsakene er mer sammensatt. 

Ikke en livsfaseendring, men en generasjonsendring

Det er særlig de unge og barnefamiliene som spiser lite fisk og sjømat, mens det utgjør en stor del av kosten i aldersgruppen 50 år og eldre. Blant de over 70 år spiser 40 prosent fisk eller sjømat til middag tre–fire ganger i uken. Blant 50–70-åringene svarte 25 prosent det samme, mens det blant de yngste er kun 10–13 prosent som spiser fisk like ofte.

De yngre mente i langt større grad enn de eldre at fisk og sjømat ikke passer inn i spisemønsteret deres, og har i stor grad valgt bort dette som middagsmat. Dette gjelder også for familier med barn. 

– Tallene tyder på at den betydelige nedgangen i fiskeforbruket i stor grad skyldes en generasjonsendring og ikke en livsfaseendring, sier forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO, som står bak undersøkelsen sammen med Alexander Schjøll ved OsloMet.

– En viktig endring i nordmenns spisemønster gjennom hele etterkrigstiden har vært en betydelig nedgang i forbruket av fisk, poteter og melk, samtidig som det har vært en betydelig økning i forbruket av kjøtt.

Bugge sier at nedgangen i fiskekonsumet vil fortsette, med mindre vi når forbrukergruppene under 50 år.  

Fisk smaker godt, men kjøtt er mer anvendelig.

Det som overrasket forskerne mest, var at hele 86 prosent av de yngste (18–34 år) mente at fisk smaker godt. Kjøtt er samtidig en hard konkurrent når det kommer til smak, og har dessuten flere andre fordeler, ifølge de unge. Den yngste aldersgruppen mente i stor grad at skinn og bein i fisk er plagsomt. De mente også at det er lettere å tilberede kjøtt enn fisk, og at det er lettere å variere middagsretter med kjøtt.

– Det er opplagt at dagens utvalg av fisk og sjømat er i utakt med den yngre generasjonens preferanser og praksiser. Kjøtt er lettere å kombinere med populære retter i de yngre generasjonene, som pizza, taco og pasta, sier Bugge.

På bakgrunn av disse faktorene blir det viktig med produktutvikling om man skal lykkes med å få de unge til å spise mer fisk, mener hun.

Problematisk oppdrettsfisk

Studien bekrefter tidligere SIFO-studier som har vist at en svært stor andel av forbrukerne er skeptiske til oppdrettsfisk, som er utsatt for mye kritikk i det offentlige ordskiftet. Skepsisen ble særlig begrunnet med bekymring knyttet til egen helse. 

– Jeg har stor forståelse for at forbrukerne blir urolig og bekymret når man ser hva det påstås at den kan inneholde av farlige stoffer. Myndigheter og eksperter må på en troverdig og overbevisende måte få frem at oppdrettsfisk er trygg og sunn mat hvis man skal lykkes med å øke forbruket, sier Bugge.

Intensjonsavtale om å øke fiskeforbruket

I en intensjonsavtale mellom helsemyndighetene og matvarebransjen har partene forpliktet seg til å bidra til å øke befolkningens inntak av fisk og sjømat med 20 prosent fram mot 2021.

– For å lykkes med de ambisiøse ernæringsmålene i intensjonsavtalen trengs det bedre kunnskap om unge forbrukere og deres spisepreferanser. Videre må det jobbes mye med produktutvikling og markedsføring som retter seg mot denne gruppen, sier Bugge.

Felles løft for kosthold

– På mange samfunnsområder har samarbeid mellom forskere, næring og myndigheter gitt gode resultater, og jeg er sikker på at kosthold og folkehelse også er et felt der vi kan ta et felles løft, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

– Næring og myndigheter har felles interesse av å forstå hva som styrer forbrukernes valg, hvordan kommunikasjon om kosthold virker, og å finne ut hvilke målgrupper som er viktigst. Næringen må drive produktutvikling og gjøre det enklere for forbrukerne å ta sunne valg, samtidig som helsemyndighetene må fortelle hva folk bør spise mer av, ikke bare mindre av. Vi må dra lasset sammen for å dreie forbruket over i en sunnere retning, sier Ystmark.