Blot på midtvinterdagen

12. januar er midtvinterdagen. Det er trolig det hedenske juleblotet hokunòtt som er opprinnelsen til denne merkedagen, som i gammel tid ble feiret med stor fest og ofring til Odin, Tor og Frøy.

I vår tid markeres denne dagen fordi den faller midt mellom vinterdag 14. oktober og sommerdag 14. april.

Stor festdag

Det er nok ikke mange som bloter nå til dags, men dette var en av de store festdagene i førkristen tid. Det ble selvfølgelig drukket og spist godt, og det skulle ikke spares på noe denne dagen.

Samtidig var det også en rekke tegn og varsler knyttet til Midtvintersdag – bl.a. i forbindelse med måltidet. Når man satt rundt festbordet, var det helt nødvendig å sende alt rundt bordet samme vei som solen, altså fra venstre mot høyre. Gjorde du ikke det, ville det gå deg ille ...

Og gikk du i skogen og ble tørst, måtte du ta deg ekstra i vare for alle de overnaturlige tusser og troll som bodde i elver og vann ...

Gilde

I forbindelse med et blot var det vanlig å ha et gilde med god mat og drikke i rikelige mengder. Ofte var dette spleiselag hvor alle tok med med det de trengte av mat og drikke så lenge gildet varte.

Man slaktet ulike dyr fra geiter til hester og svin. Grisen var for øvrig fruktbarhetsguden Frøys hellige dyr. Og når du kom til Valhall, sto galten Særimner på menyen – hver eneste dag! Den ble servert sammen med rikelige mengder øl.

Øl var festdrikk

Øl var en festdrikk som ble brygget spesielt til høytidene, og som bøndene var lovpålagt å brygge. Sluntret du unna med det, vanket strenge straffer! I den eldste kilden som beskriver den norrøne julefeiringen (midtvintersblotet), Haraldskvadet, heter det derfor «å drikke jul».

En annen av de gamle kildene som beskriver skålskikkene under midtvintersblotet, er Håkon den godes saga. Her fortelles det at et fullt beger ble tilegnet gudene Odin, Njord og Frøy. Deretter ble det sendt rundt bordet. I tillegg var det vanlig å drikke helteskåler og minneskål for døde frender.

Kilde: Gamle norske merkedager