Sjøsprøytens whisky

Verdens mest fjerntliggende destilleri, Myken Destilleri, drives av kjærlighet til øya – og havet setter sitt salte preg på whiskyen.

Det var maten og naturen som fikk ekteparet Trude Tokle og Roar Larsen til å falle for Myken i Nordland. I dag er de to av øyas 13 fastboende og arbeidsgivere for sju av dem. Myken Destilleri produserer whisky og gin.

Den perfekte blend

Ekteparet titulerer seg henholdsvis master blender og master distiller. Han har doktorgrad i kjemi, hun er sivilingeniør fra NTNU.
– Med min interesse for naturvern kunne jeg ha meldt meg inn i Natur og Ungdom og lenket meg fast, men jeg valgte heller å jobbe med fornybar energi i mange år, forteller Tokle.

A4-tilværelsen i Trondheim ble snudd på hodet da ekteparet var på seilferie i 2014 og ble værfaste på Myken. Øyas lærer, Gro Bygdevoll, drev da sommerrestaurant i spisestuen sin.
– Vi spiste på Karenstua et par dager og fikk med en lapp med et kontonummer, så vi kunne betale når vi kom i land. Det var en sånn vidunderlig tillit i det, sier hun.

Da ble de bergtatt av stedets sjarm.

I 2015 tok de over Fiskebruket og startet Myken Destilleri. De fire voksne barna deres ble igjen på fastlandet.
– Vi har ikke angret et sekund. Før satt vi foran datamaskinen. Nå lager vi et håndfast produkt vi legger sjelen vår i, sier de.

I andre etasje i Fiskebruket åpnet Kerstin Martinsen restaurant, som mesterkokk Stian Floer overtok etter hvert. Da destilleriet ble utvidet, viste en risikoanalyse at det ikke var tilrådelig med restaurant over lokaler med alkoholproduksjon.
– Da stengte vi restauranten. I stedet ble det kun matservering på den gamle skolen, bed and breakfast-stedet Myken Seng og Suppe, forteller master blenderen.

Øyas samlingssted

Med halvannen time til fastlandet og kun én båtavgang om dagen er Myken Seng og Suppe et viktig samlingssted for øyboerne.
– Vi klorer oss fast her på øya, og samskaper et levedyktig samfunn. Whiskyproduksjonen pågår hele året, turisme og matservering om sommeren. Folk på Myken er jevnt over svært mat- og drikkeinteresserte, sier de.

I kokeboken «ØYA Myken – Maten – Menneskene» av Kerstin Martinsen står Larsen fram som en av øyas tre pizzaentusiaster. Favoritten er rød pizza med pepperoni.
– Mange lager fancy mat, så min spesialitet er helt enkel. Men her er det ingen som steker pizza uten pizzastein og pizzastål, understreker han om sin hobby.

Ekteparet tar også imot whiskyturister i suitene The Still House. På Myken Seng og Suppe arrangerer de iblant middager med gjestekokker.
– Vi synes at whisky passer perfekt til mat. Den kan brukes i cocktails, men det vanligste er å drikke den bar, sier de.

De har allerede gjort flere whisky- og matparinger, blant annet med Sjyen i Mo i Rana og kokken Martin Dolz, som nylig har flyttet til Trondheim. I sommer holdt de whiskysmaking med matparing under Trøndersk Matfestival.
– Det var kjempeartig, og det håper vi å gjøre mer av. Det virker som at kokker har fått øynene opp for at det ikke bare må være vinpakke til maten, sier Tokle.

Whiskykatedralen

Da Fiskebruket ble fullt av fat, bygget de Whiskykatedralen, et arkitekttegnet lager og signaturbygg med plass til 2500 fat.
– Først da bygget sto ferdig, merket vi at de gjennomgående vinduene og de vakre materialene ga en katedralfølelse. Mange avgjørelser tar vi med hjertet og ikke lommeboken, forteller hun.

Signaturserien deres er tilgjengelig gjennom ASKO Servering.
– Whiskyene er modnet på bourbonfat av amerikansk eik, som gir smak av sitrus og vanilje. Det passer godt til vår karakter av frisk frukt og krydder med en lang, pepret ettersmak, sier hun.

I starten ble malten importert, men nordmenns interesse for ølbrygging har endret det. I fjor var 90 prosent av malten norsk.
– Alle whiskyene er single malt. Noe av byggmalten er røkt, og den gir skikkelige røykbomber, så vi bruker den forsiktig. Det har vi gjort i «Sea Mist», som i tillegg har fått ekstra sødme: Cirka 20 prosent er lagret på Pineau des Charentes-fat for å få fram den modne fruktsmaken. «Ocean Heart» er derimot urøkt, opplyser de.

Salt fra havet

Både whiskyen og «Myken Gin of The Sea» er laget av avsaltet sjøvann, som er drikkevannet på øya.
– Kommunen installerte avsaltingsanlegget på 90-tallet, da det ikke var nok rent ferskvann til fiskeforedlingen. Omvendt osmose er et finmasket filter som fjerner salter og mineraler, og vannet blir også egnet til whisky. Vi lager flatt øl som skal gi whiskyen god smak. Magien skjer i eiketønna! slår Tokle fast.

Likevel har whiskyen en lett saltsmak.
– Vi bor midt i havet, så det er ikke rart. Roar kjørte en måleserie, og fant salt i flere av fatene, særlig dem som ligger ute lengst. Kanskje kommer det mest fra de gamle sherryfatene, der stavene er tynnere, så saltet lettere siver gjennom, tror Tokle.

Whisky on the rocks

Etter nesten ti år ville ekteparet satse internasjonalt, og Innovasjon Norge hjalp til med ny visuell identitet og ny flaske.
– Designteamets flaske blåste oss helt av banen! Den er inspirert av den arktiske naturen som trakk oss hit. Fra Myken ser vi trollfjellene som Karl Erik Harr malte. Her har vi den høye himmelen, skyene og fargespillet du finner nord for polarsirkelen, som flytter seg rundt fjorten meter i året med jordhelningen. Vi har regnet ut at vi er nord for den i minst 1000 år til! Flasken er både taktil og skrånet, noe som gir en følelse av et fjernt landskap. Den har med seilmerkene langs kysten, som vi seilere kjenner godt, og formen er inspirert av de to steinvardene på Myken. Det nye designhotellet Ytri på Træna bruker flaskene som vannkarafler. I sommer solgte vi tomme flasker som vannkarafler, og jeg ble forundret over hvor mange vi solgte!

Destilleriet har vunnet priser internasjonalt, men det beste er å vinne Vinmonopolets anbudskonkurranser.
– Da følger det penger med, og produktet kommer inn i basisutvalget eller polets partikjøp. Vi er stolte av å ha vunnet seks, både for whisky og gin. «Sea Mist» ble valgt ut i en blindtest til basisutvalget. De andre kan bestilles på nett, forteller de.

Kamskjell i båten

Destilleriets styreleder er Jan Hellstrøm, gift med Kerstin Martinsen.
– Han er like interessert i mat som lillebroren Eyvind Hellstrøm, som gjerne kommer på besøk.

– Eyvind Hellstrøm har en gang beskrevet hva som er det beste han kan tenke seg: å spise ferske, rå kamskjell i en liten båt som putrer rundt på havet ved Myken, forteller gründerne.

Kanskje med en dram sjøsprøyt-whisky ved siden av.