Med barna som hedersgjester

Da Geitmyra Matkultursenter for barn feiret 15 år, var alle barn invitert. Juniorkokkene var med for å diske opp mat og stemning.

– Geitmyra er et nasjonalt kompetansesenter for barn og mat, som satser på å være i all evighet, sier en engasjert kommunikasjonsleder ved Geitmyra, Mona Ek.

De samarbeider med kommuner om etableringer.
– Vi har ambisjoner om å dekke alle regioner med egne sentre, og være i alle skolekjøkkener. I disse dager utreder vi en etablering i Rogaland. Da er vi avhengige av å ha kokker og undervisere på plass. Vi har dem og gartnere i samme undervisningsteam, forteller hun. 

Geitmyra Matkultursenter for barn er en ikke-kommersiell stiftelse som jobber for å lære alle barn i Norge å bli glad i mat. De har mat- og helseundervisning for barn og ungdom og prosjekter med barnehager og SFO i kommunene Oslo, Tønsberg, Ringsaker og Kristiansand.
– I våre prosjekter lærer vi barna om næringsrik mat og matlaging – også for å vise de voksne hvor lett det er å få barna med som ressurser i matlagingen. Og det elsker barna selvfølgelig, sier hun.

Feiring med kokkevenner

Til jubileumsfeiringen 20. september var alle barn velkomne der det hele startet, nemlig på Geitmyra gård i Oslo. Det var her journalist, restauratør og TV-kokk Andreas Viestad grunnla senteret, etter en visjon om praktisk formidling av matglede.

I forkant av jubileumsfesten fortalte Ek:
– Vi åpnet 1. september 2011. Viestad er fortsatt faglig leder og involvert i driften. Nå, etter 15 år, skal vi ha en stor fest for alle barn. Vi arrangerer sammen med våre kokkevenner.

Restaurant Credo, Der Peppern Gror, Halvar Ellingsen fra Kvitnes gård og Palazzo Comunale var blant dem som skulle lage mat sammen med Geitmyras juniorkokker.

– Det blir tre gode timer med mat og smak, saft, knus og stek! Som alltid er det barna som er hedersgjestene. Barna får smake på mat fra Michelin-restauranter, men kanskje ikke alle voksne, ler hun.

Hun forteller at restaurantbransjen har blitt bedre på barnemenyer
– Det er ikke noe mer irriterende enn bilferie i Norge med nuggets og ketchup. Men i dag har det blitt vanligere blant kokker å heller halvere porsjonene fra voksenmenyen. Det handler om å få barna med på festen, og la dem smake den gode maten. Derfor lager vi også fest nå, der barna får Michelin-mat, sier hun.

Bidrar til rekruttering

Å sette juniorkokker i arbeid er en viktig del av Geitmyras arbeid. Siden 2020 har de utdannet 120 juniorkokker.
– Vi vil gi dem deres første jobb! Noen fortsetter i kokkefaget. Vi har hatt kokker som i dag er ansatt på Statholdergaarden og Bristol. Juniorkokkene, i alderen 13 til 19 år, har også muligheter for utplassering, og vi bidrar på den måten til rekruttering. Akkurat nå jobber vi med Meny som trenger flere kokker i butikkene sine, sier hun.

For å bli juniorkokk kan man søke på Geitmyras kurs som arrangeres i feriene.
– Det er juniorkokkekurs! Juniorkokkene har et eget cateringselskap og deltar på arrangementer med catering og formidling i sentrum: som på Miniøya og Kokkenes Dag. Ved slike anledninger kan de være forbilder for barn, som de er veldig dyktige til å snakke med. I fjor kastet statsminister Jonas Gahr Støre ut kokkene sine og lot juniorkokkene lage regjeringens nyttårsmiddag. Det var stort for oss. Vi har servert kongen også. Men det viktigste er det daglige, at de får jobberfaring, lærer seg om samarbeid og å lage mat, understreker hun.

Geitmyra har også Matklubben for aldersgruppen 10–13 år. Tilbudet er gratis, der medlemmene kommer etter skolen for å lage mat med tematiske middager, for eksempel om Thailand eller andre kulturer, eller spiller bordtennis og klapper gårdskattene Emmer og Spelt.
– Det er ikke gjennom skolen, det er for alle. Og hver helg har vi mat- og dyrkingsaktiviteter i Geitmyra besøksdrivhus som ligger i Geitmyra skolehage. Her er det også juniorkokkene som formidler, forteller Ek.

Kosthold som grunnmur

Geitmyras engasjement handler om framtidens generasjoner.
– Det er en fedmeepidemi på gang; det er flere overvektige enn normalvektige i Norge. Dette er nytt! Hva det skyldes er trolig sammensatt. Vi opplever at barn kan mindre om mat og matlaging enn før. Det hjelper ikke med tilbud på kålrot om ingen vet hva de kan gjøre med den. Mat og helse er skolens aller minste fag, og det er rystende når vi vet hvor viktig kostholdet er. Geitmyra er et supplement til skolen. I tusener av år har måltider samlet folk, men i skolehverdagen har måltidet blitt litt borte. Hos oss deltar elevene i Oslo én dag i året, mens de andre stedene har barna én uke til rådighet i løpet av året med mat- og helseundervisning. Vi jobber sosialt og tverrfaglig med fag som matnyttig matte og spiselig naturfag. Slik praktisk læring på kjøkkenet styrker nettopp teoretisk forståelse gjennom måling, veiing og oppskrifter. Det er mulig å bli bedre i Pisa-fagene gjennom slik praktisk læring. Og et godt kosthold er grunnmuren for alt vi gjør, legger hun til.

Hun mener at alle barn liker å lage mat, og vil øke kunnskapene deres og dermed mestringsfølelsen.
– Barn må bare få plass på kjøkkenet! Jeg ser ofte at gutter som ikke liker å sitte stille, vil være med å lage mat. Da snakker vi om hva de kan lage, samarbeider, og spiser sammen. Vi lærer også barna om dyrkingsprosessen, bærekraft og hva det koster høna å legge det egget. Ved å bringe barna inn dette – la dem kjenne, prøve og smake – får de kunnskaper om matlaging fra bunnen av – og det er det viktigste. Vi tar barn og mat på alvor. For matglede er veien inn til folkehelse og bærekraft, avslutter hun.