Enklere å bli merket

Debio anbefaler Serveringsmerket til store og små virksomheter. En sertifisering kan hjelpe dem med å nå sine bærekraftsmål.

– De fleste av oss tenker på landbruk som er på lag med natur, dyr og miljø når vi hører ordet «økologisk». Men økologiske produsenter bidrar til mer enn det. Det er vi glad for å kunne synliggjøre ytterligere for blant annet store virksomheter, sier prosjektleder Hege Bruce.

Mange virksomheter har de siste årene kjent på at det er vanskelig å nå ut om hvordan de jobber bærekraftig. Samtidig har kravene fra myndighetene til åpenhet og rapportering blitt større. Stadig flere bruker FNs bærekraftsmål som styringsverktøy for virksomhetens samfunnsansvar.

Det siste året har Bruce ledet et omstillingsprosjekt som skal gjøre det mer attraktivt og enklere å få Serveringsmerket. Merket tildeles aktører som serverer mat og drikke, og har oppnådd en viss andel økologiske produkter i beholdningen. Kanskje kan denne merkeordningen være en effektiv rute til en tydeligere og mer målbar bærekraftssatsing.

Tydelig sammenheng mellom økologiske produkter og bærekraft

Økologiske bønder har jobbet for robuste kretsløp også før det kom på den felles agendaen. I likhet med FNs bærekraftsmål, ligger det til grunn for økologisk landbruk prinsipper om en ansvarlig og varsom bruk av våre felles ressurser. Økoprodusentene kombinerer tradisjon, nyskaping og vitenskap til nytte for miljøet og for både nålevende og kommende generasjoner. Da er det kanskje ikke så overraskende at økologisk mat kan bidra til så mange som åtte av FNs bærekraftsmål.

Økologisk produksjon følger et offentlig regelverk som det føres et uavhengig tilsyn med, noe som betyr at råvareprosessen er grundig kontrollert og dokumentert.
– For å nå bærekraftsmålene verden har satt seg, så kreves det handling og systemer man kan ha tillit til. Uavhengige miljømerkeordninger gir en tydelig bekreftelse på at virksomheten tar sin del av ansvaret, og er en viktig brobygger mellom virksomhet og samfunn. Serveringsmerket gjør det lettere for forbrukere å finne stedene som satser på bærekraftig mat og drikke, sier daglig leder i Debio, Johan Henrik Kintzell Frøstrup.

Heldigital prosess etter innspill

– Takket være gode innspill fra aktører i matbransjen har vi fått skreddersydd sertifiseringen til deres hverdag, forteller Bruce videre.

Ambisjonene er høye. Serveringsmerket ønsker å være et ledd som hjelper store virksomheter til å nå deres bærekraftsmål – og at de som følge av det kommer i toppsjiktet.

Fra 1. juni trer nye sertifiseringsregler i kraft. Samtidig blir sertifiseringen lansert som en heldigital prosess. Det betyr at søkere mye enklere kan sende den nødvendige dokumentasjonen. Det første fysiske besøket blir først etter ett år.

Samarbeider på tvers

Som en del av prosessen har Serveringsmerket knyttet seg tettere på en annen tjeneste: Matvalget, som består av et tverrfaglig team med lang erfaring fra stordrift. De veileder offentlige og private storkjøkken som vil lage bærekraftige måltider.
– Mange av Matvalgets kunder er stolte av endringene de har fått til. Serveringsmerket er diplomet de har kvalifisert for i enden av reisen, sier Bruce. – Ønsker du hjelp til å nå dine bærekraftsmål, står Matvalget klare med veiledning, inspirasjon og kunnskap.

Slik sertifiseres virksomhetene

Alle virksomheter uavhengig av størrelse kan søke Serveringsmerket. Det gjelder restauranter, kafeer, kantiner, cateringvirksomheter, fastfoodvirksomheter, institusjonskjøkken og hotellkjøkken. Også arrangementer kan søke om bruk av Debios Serveringsmerke.

Serveringsmerket finnes i tre valører: gull, sølv og bronsje. Minimumskravet er at 15% av produktholdningen er økologisk. For å kvalifisere for gull, er kravet over 90%.