Er ultraprosessert mat farlig?

Dette er et spørsmål som stadig går igjen. Marit Kolby snakket om ultraprosessert mat på Rørosmeieriets konferanse «Tilbake til fremtiden» i mars, og dette var også temaet på NTP (Nasjonal Teknologiplattform) sin temadag om mat og helse i mai.

Selv om det drives med mye forskning på dette området, har vi ingen klar fasit. Det trengs rett og slett mer kunnskap. Det er også et komplekst tema som ikke alle er enige om. Dette byr på utfordringer for både forbrukere og bransjen.

Et forvirrende begrep

For to år siden, i mai 2022, var det omtrent 1 av 4 nordmenn som kjente til begrepet «ultraprosessert mat». I november 2023 var dette tallet på så mye som 79 prosent. Det er altså en kraftig økning i antallet forbrukere som kjenner til begrepet. Likevel er det en manglende forståelse for hva som egentlig regnes som ultraprosessert, og mange synes det er vanskelig å vite hva som er ultraprosessert og hva som er sunt. Og det er forståelig, for det ene utelukker nemlig ikke det andre.

En ny og omfattende studie har undersøkt sammenhengen mellom ultraprosessert mat og multimorbiditet, altså at man har flere kroniske sykdommer. Studien brukte data fra over 250 000 deltagere, som ble fulgt i 7 år for å undersøke om kostholdet deres forårsaket hjertesykdommer, diabetes type 2 eller kreft. 

Studien avdekket at høyt inntak av ultraprosessert mat ser ut til å være forbundet med høyere risiko for sykdom. Ulike undergrupper av ultraprosessert mat har imidlertid svært ulik påvirkning på helsen. De undergruppene som gjorde størst skade, var hovedsakelig animalske produkter og brus, både med sukker og kunstig søtning.

Ultraprosesserte produkter som frokostblandinger, brød og plantebaserte erstatninger for kjøtt og meieriprodukter fremviste derimot ingen tegn til skadelige helseeffekter. Mange vegetariske erstatningsprodukter er nemlig næringsrike, og inneholder lite uønskede stoffer. Det er derfor misvisende når både helseskadelige og helsefremmende produkter settes i samme kategori.

Et tveegget sverd

Det er enkelt å si at man bør spise så ren mat som mulig og unngå ultraprosessert mat. Sannheten er imidlertid noe mer nyansert. Det finnes nemlig flere dilemmaer når det kommer til (ultra)prosessert mat. Dette var noe Guro Waage fra Nortura snakket om på NTPs temadag.

Et av eksemplene hun tok opp, omhandlet myndighetenes råd om å redusere inntaket av mettet fett og heller velge lettere produkter. Men reduserer man fettet i produkter, må man også bruke flere tilsetningsstoffer, og da øker prosesseringsandelen.

Myndighetene anbefaler også å begrense inntaket av salt, men skal man redusere mengden salt i et produkt, må man blant annet øke innholdet av salterstattere, stabilisatorer og fortykningsmidler. Allergenfrie matvarer byr også på utfordringer; fjerner man for eksempel egg og melk fra et produkt, må man bruke andre tilsetningsstoffer.

Så da er spørsmålet: Skal man fortsette å lage mat som alle kan spise? Eller skal man beholde allergener og dermed bruke færre tilsetningsstoffer, men til gjengjeld ikke ha et tilbud til alle? Selv om det er greit å følge oppfordringene om å spise så rent som mulig, er altså ikke diskusjonen om ultraprosessert mat fullt så svarthvitt som mange skal ha det til.

Kilde: forskersonen.no