Hugos weinbrand

Asbach Uralt ble Original for en tid tilbake, men smaken er den samme. Den tyske «konjakken» med smak mot bourbon er en skikkelig digestif, og skal kickstarte fordøyelsen etter et bedre etegilde.

Weinbrand er tysk for brandy, og ble den offisielle tyske betegnelsen for cognac – eller konjakk – etter at Versailles-traktaten forbeholdt ordet cognac til Cognac, i Frankrike. Det var Hugo Asbach selv som kom opp med betegnelsen, som gikk inn i det offisielle, tyske vinreglementet i 1923. For det var nettopp weinbrand som salige Hugo var kjent for, langt utenfor Rüdesheim am Rheins grenser.

Læretid i franske destillerier

Hugo Asbach etablerte sitt destilleri allerede i 1892 – under det opprinnelige varemerket «Rüdesheim Cognac» – i nettopp Rüdesheim am Rhein, etter først å ha lært destillasjonskunsten både ved tyske «Export-Company for German Cognac», og ved franske destillerier. Drikken ble såpass populær at kundene forble lojale, selv om fredsslutningen etter første verdenskrig altså tvang gjennom navnendringen fra cognac til weinbrand.

Nye målgrupper

I 1924 beveget Asbach seg videre inn på sjokoladekonfektens område, gjennom å tilby praliner, fylt til sjokoladeskallet av skikkelig brandy. Målet var å treffe nye målgrupper. Og det gjorde man. Konfekten ble legendarisk. En annen legende er Rüdesheimer Kaffee, som ble skapt av den tyske tv-personligheten Hans Karl Adam i 1957, da han infuserte svart kaffe med Asbach Uralt og tre sukkerbiter. Kreasjonen ble toppet med krem og sjokolade. Ingen slankedrikk, men du verden så god.

Hemmelighetskremmeri

Selve prosessen som gjør Asbach til Asbach, er hemmelig. Selvfølgelig er den det.

Det vi vet, er at destillatet legges til modning ved foten av Schwarzwald – eller Svartskog – i destilleriets egen modningskjeller. Her får den blivende drikken ligge å kose seg i årevis på små fat laget av limousin-eik. En andre modningsseanse foregår i kar laget av Spessart-eik. Til slutt er det Asbachs destillerimester som utøver sin magi, før brandyen er klar for tørste kvinner og menn verden over.

Ei lenger Asbach?

Både ja og nei. Ja, fordi Asbach fremdeles er et av de store brandymerkene i verden, og kanskje det merket som de aller fleste forbinder med nettopp tysk brandy.

Nei, fordi destilleriet gikk ut av familiens eie i 1991. Da var kjøperen britiske United Destillers – som i dag er en del av Diageo Scotland. I 2002 ble Asbach igjen et familieselskap, gjennom at den familieeide grupperingen Underberg Group adopterte hele Hugos livsverk.

Men heter det ikke Asbach Uralt?

Joda, men versjonen som er lagret i tre år er relansert som Asbach Original. Å kalle en treåring for «uralt» – eller eldgammel – er jo strengt tatt en liten overdrivelse. Original er derfor et mer presist og riktig navn, mener artikkelforfatteren bestemt.

PS: Asbach lagrer også brandyversjoner i både åtte og 15 år. Det finnes sågar en Johann Wolfgang Goethe Vintage Reserve fra 1952!

Så hva kan vi bruke Asbach til?

Ved siden av den allerede nevnte Rüdesheimer Kaffee fungerer Asbach Original utmerket bar, som digestif – eller fordøyelsesakselerator. Eller bare som kosedrikk. Ifølge Chris Carlson i Spirit Review kjennetegnes alle tyske brandyer av en varm og røff finish, og Asbach er intet unntak. Med sine hint av aprikos, karamell, vanilje og mandler er den både tung og søt, samtidig som den river litt i kantene; igjen ifølge Chris Carlson. Som også foreslår en brandyvariant av Manhattan, som da blir en Black Pagoda.

Kilder: Asbach, The Brandy Authority, Spirit Review, RheinWeinWelt KG