Fairtrade og sertifiseringsordninger gir muligheter

I 2050 kan halvparten av de områdene som i dag brukes til kaffedyrking, være uegnet for denne type landbruksproduksjon. En åpenbar konsekvens av det er at forbruket påvirkes. En annen, og langt mer alvorlig følge rent menneskelig sett, er at dette vil ødelegge økonomien og forringe livskvaliteten til millioner av mennesker.

De mange småbøndene i den 3. verden som er avhengige av å dyrke kaffe, rammes allerede hardt av klimaendringene. Hva kan gjøres med det, og hvordan kan vi i vår del av verden bidra i denne sammenheng? Det var teamet for Kaffekonferansen 2017 som ble arrangert av Norsk Kaffeinformasjon og Fairtrade Norge.

En rekke inspirerende foredragsholdere var invitert for å belyse dette høyaktuelle teamet. Blant dem var også kaffebonden Sigfredo Benítes fra Los Pinos-kooperativet i El Salvador.

Nødvendig med samarbeid

- Vi som lever av å produsere kaffe, har i flere år merket konsekvensene av klimaendringene. Det gir utfordringer på mange områder, og det er nødvendig å iverksette tiltak om vi skal klare å fortsette produksjonen av kvalitetskaffe i årene fremover. Etter min mening er det helt avgjørende at alle ledd i verdikjeden samarbeider om å finne gode og fremtidsrettede løsninger på disse utfordringene, fremhevet Benítez.

Kaffe-kooperativet Los Pinos ble opprettet i 1980 og har 98 medlemmer som dyrker tilsammen 280 hektar med kaffeplanter. Denne produksjonen er helt avgjørende for økonomien til alle familiene som er involvert.

Positivt med Fairtrade

- Vi startet samarbeidet med Fairtrade i 2008, og dette har vært veldig positivt for oss. For det første gir det oss mer forutsigbare rammevilkår og bedre betaling. Vi får 20 cent mer pr. kilo, og det betyr at vi får et overskudd som bl.a. kan investeres i nyplanting og kultivering. Fra 2013 og frem til i dag har vi bl.a. økt arealet med kaffeplanter med 92 hektar, forteller Benítez.
- En utfordring for de fleste kaffe-bøndene i Sør- og Mellom-Amerika, er at fortjenestemarginene er små, og at klimaendringene ofte skader og reduserer avlingene. Da er det viktig med den tryggheten Fairtrade representerer. Ved siden av stabile og forutsigbare priser, får vi også overskudd til å investere i metoder som sikrer høyere kvalitet på kaffen vi produserer. Det gir igjen en mulighet for å få bedre betalt for avlingene. Vi får gjennom dette også anledning til å teste ut nye og mer robuste kaffevarianter.

Bærekraft gir god økonomi

- Hvordan er det mulig å tjene penger på bærekraftige løsninger, spurte direktør for bærekraft i Nordic Choice Hotels, Cathrine Dehli. Svaret er ubetinget ja, mente Dehli som fortalte om hva Choice bl.a. gjør for å bekjempe matsvinnet.
- I Norge kastes 35 000 tonn med mat hvert år. Ved å fokusere på denne utfordringen har vi både redusert avfallsmengden, og spart betydelige beløp – uten at dette har gått på bekostning av gjestene våre. Vi har et mål om at vår virksomhet skal skape minst mulig klimaavtrykk i verdikjeden. Konkrete tiltak som matsvinnprosjektet betyr mye i den sammenheng, og det skaper engasjement hos våre mer enn 12000 medarbeidere, fremhevet Dehli.

Naturlig kretsløp

Styreleder i ASKO Norge, Torbjørn Johannson, fortalte i sitt innlegg litt om de grep NorgesGruppen og ASKO tar for å praktisere miljøledelse i praksis.
- Vår miljøambisjon er at vi ikke skal forbruke flere naturressurser enn det som tilføres i et naturlig kretsløp. Neste generasjon skal ha samme tilgang på naturressursene som vi har i dag, fremhevet Johannson.
Men hva legges så i begrepene ”bærekraft” og ”klimanøytral”? - For ASKO innebærer bærekraft at vi tar sosiale, etiske og miljømessige hensyn, og at vi har lønnsomhet. Det å være klimanøytral innebærer at vi ikke skal ha klimautslipp innenfor vår del av verdikjeden. Vi er involvert i en rekke prosjekter for å nå denne målsettingen, bl.a. gjennom en del selvpålagte rammevilkår. Eksempelvis har vi ikke samme avkastningskrav til miljøinvesteringer som til øvrige investeringer. Vi skal videre gjennomføre miljøinvesteringer i vår kjernevirksomhet som minimum tilsvarer kvotekostnaden for våre klimautslipp. NorgesGruppen har også opprettet et miljøfond for ansatte som er øremerket private miljøformål. Dette er et ledd i arbeidet med å skape engasjement blant våre ansatte, fortalte Johannson.

Optimisme

Miljøengasjementet er da også godt synlig i ASKO OG NorgesGruppen – bl.a. gjennom satsingen på fornybar energi. – Vi er på vei til fornybarsamfunnet, og det finnes utrolig mange muligheter! Det er klart vi som selskap har gode forutsetninger for å igangsette prosjekter som kan bidra til fremtidsrettede og bærekraftige løsninger. Det skal vi fortsette å engasjere oss i. Samtidig er det viktig å fremheve at alle må bidra for å støtte opp om slike prosjekter. Vi kan ikke vente til det er lønnsomt rent økonomisk. Derfor er det viktig at myndighetene gir rammevilkår som gjør det mulig å satse miljøvennlige alternativer.

Tipping point

Trendanalytiker Paal Fure hevdet i sitt innlegg at vi etter all sannsynlighet vil se flere endringer de neste 5 årene enn vi så i de foregående 15. - Evnen og viljen til å forholde seg til endringer er tydelig til stede i noen bransjer, mens andre holder på det bestående så lenge som mulig. Hver gang det skrives et nytt kapittel i utviklingens navn, så får vi nye vinnere og tapere, fremhevet Fure. Han var invitert til Kaffekonferansen for å snakke om hva forbrukerne forlanger av kaffehusene og dagligvarehandelen.

Forbrukerne først

- Alt kan gjøres raskere, morsommere og billigere, men hva mener forbrukerne er det viktigste? Hva gjør de ulike merkevarene for å forbedre mitt liv? Det er et forbrukerspørsmål man må ta på alvor om man skal klare å eie en forbrukerrelasjon, fremhevet Fure. – Det får også konsekvenser for kaffebransjen.

The tipping point

- Vi ser eksempelvis at forbrukergruppene ungdom og unge voksne har andre verdier og preferanser i forhold til det å eie. De er kanskje ikke så opptatt av å ha det siste innen kaffemaskiner på eget kjøkken. Men de ønsker god kaffe – når det passer dem – og de vil gjerne ha den levert – der de er! Det er klart at dette vil påvirke distribusjon og omsetningsformer. Samtidig skal vi være klar over en sterk trend som kan synes som en motsetning. Forbrukere vil ha høyest mulig kvalitet til en lav pris. Samtidig er det en del utenforliggende faktorer som påvirker valg og preferanser – bl.a. forholdet til sertifiseringsordninger som for eksempel Fairtrade. Vi har hatt disse ordningene en del år uten at det har bidratt til å påvirke forbruket i betydelig grad. Nå er det ting som tyder på at tiden er moden for å gi merkeordningene den plassen de fortjener i forbrukernes øyne. Det ser rett og slett ut som om vi har kommet til ”The tipping point” for merkeordningene, fremhevet Fure.