Historisk sus i de svenske skoger

På et amerikansk kart over Skandinavia fra 1970-tallet ble kun fire stedsnavn funnet viktige nok til å nevnes: Oslo, København, Stockholm – og Grythyttan. På stedet som fikk bystatus av dronning Kristina i 1641 – og som mistet den igjen 41 år senere – kan du fremdeles bo og spise som en konge, eller dronning.

– Du verden; Figgjo-porselen! utbryter SMAKs utsendte når forretten presenteres. Det skal ikke så mye til for å få en nordmann til å føle seg som hjemme.

SMAK er på ekspedisjon i de dype svenske skoger, og har endelig ankommet Grythyttans gästgivaregård. Det sagnomsuste overnattingsstedet ligger en kort times kjøretur nordvest for Örebro, i tettstedet Grythyttan i Västmanland. Etter en varm velkomst blir SMAK forlagt i Måghuset, oppført av Carl Wallin – en eks-landbruksarbeider som gjorde seg formuende midt i forrige århundre og som drev manufaktur i halve gjestgivergården. Middagen serveres klokken 19.30.

Et nasjonalt kjøkken

– Vi prøver å holde kjøkkenet så svensk som mulig, i råvaremessig forstand. Og der det finnes økologiske alternativer, velger vi gjerne dem. Kvaliteten blir som regel bedre da, sier kjøkkensjef Henrik Eriksson, som sammen med et mannskap på seks sørger for holde den kulinariske standarden som gjestene forventer av Grythyttan.

– Dagens spisegjester stiller helt andre krav enn tidligere. Interessen for mat er enorm, og den kommer bare til å fortsette å øke.

Henrik har vært lidenskapelig opptatt av mat siden 16-årsalderen. Han er kun 34, men har allerede rukket å bli en veteran i faget.

Når vi spør om matfilosofi, svarer Henrik at det handler om ærbødighet for råvarene.

– Når vi kjøper et dyr, så bruker vi alt!

Otium

Pilgrimsmusling blir valgt til kveldens forrett. Vakkers servert i et digert kamskjell, sammen med pastinakk, røkt sideflesk og ørretrogn fra Älvdalen. Sammen med en Rüdesheim Riesling er dette en fin oppkjøring til hovedretten; flisrøkt svinekam fra Domta gård. Litt sjokolade, rips og champagne avrunder det hele sammen med en Dolç Mataró.

Etter et utsøkt måltid er det på sin plass å nyte kveldens otium i en av versthusets mange salonger. Interiøret spriker i stil og århundre, men fungerer likevel, og skaper sammen en symbiose av luksuriøs hygge. Møbler og veggpryd har funnet veien hit på ulikt vis: Noe er kjøpt på auksjon, andre ting er deponert av stamgjester opp gjennom tidene. En slik stamgjest var grevinne Cronstedt fra Stockholm, som stadig kom tilbake for å besøke sine møbler…

Fantasi og visjon

Gjestgiveriet i Grythyttan ble åpnet i 1641, etter ønske fra nevnte dronning Kristina. Tettstedet – som kun har i underkant av 900 innbyggere – var lite også på en tiden. Men Grythyttan kom til å ligge langs den nye veien mellom Örebro og Hällefors, der det nettopp var blitt funnet sølv. På kongelig befaling ble det bestemt å anlegge flere gjestgiverier langs den sju mil lange veien, og et av dem ble altså oppført her.

Og gjestgiveriet holdt det gående i over 250 år, helt frem til 1877. Da måtte overnattingsstedet se seg utkonkurrert av det nye jernbanehotellet ved Bergslagsbanen.

Men så, i 1973, skjer det noe stort i Grythyttan. Lokale og tydelige forretningsmenn hadde i lang tid – gjennom «hembygdsföreningen» – kjempet for å holde gjestgiveriets bygningsmasse unna modernistenes klør; de som ville rive og lage parkeringsplass og bensinstasjon. Kampen ble vunnet, og et enormt arbeid ble siden nedlagt i oppussing. Alt som manglet nå var en gjestgiver. Og i 1973 kommer han, i form av en ung og uerfaren 26-åring fra Örebro. Navnet var Carl Jan Granquist, og det han manglet i erfaring tok han igjen i sjarm, fantasi, oppfinnsomhet og virkelyst. Da han i 1997 overlot roret til familieselskapet Ljungberg, kunne han se tilbake på drøye 25 år med eventyrlig vekst, utvidelser, kongebesøk og kjendisstatus. At Måltidens Hus finnes i Grythyttan er også Carl Jans fortjeneste. Granquist, som også har vært gjesteprofessor ved Universitetet i Stavanger, er fremdeles en tydelig stemme innen mat- og vinkultur i broderlandet.

I 2014 ble Grythyttans gästgivaregård overtatt av familien Spendrup, som også står bak Loka Brunn samt restaurant- og forretningsdrift ved Måltidens Hus.

Verdt et besøk

Etter en solid frokost er det tid for avreise. Maten har vært god, og atmosfæren upåklagelig. Vinkjelleren var det heller ikke noe feil med.
Konklusjon: Grythyttans gästgivaregård hører med på livsnyterens «må-besøke-liste».