Omplasserte kråkeboller gir klimagevinst og delikatesse

Bedriften Urchinomics i Ulsteinvik skal fôre europeiske og japanske kjøkken med kråkebollerogn, og redde tang og tare på kjøpet.

Kråkeboller er sammen med alger og sjøpølser blant de lavtrofiske marine artene som skal redde fremtidens matfat, skal vi tro forskerne. Lavtrofiske arter er en betegnelse på de planter og dyr som befinner seg nederst på næringskjeden.

Gonader og rogn

I det asiatiske kjøkken er kråkeboller allerede for en delikatesse å regne. Ikke kråkebollen som sådan riktignok, men kråkebollens gonader og rogn. Japanerne skal etter sigende spise 50.000 tonn kråkebollerogn, hvert eneste år. Kanskje derfor at rognen kan selges for tusenvis av kroner per kilo.

Spiser opp tareskogene

Norge, som opptil flere ganger har vunnet naturens ressurs-lotto, har selvsagt mer enn nok også av kråkeboller. Uten at det umiddelbart er en problemfri velsignelse. Kråkeboller er nemlig i overkant glade i tare, som har sin egen uvurderlige egenverdi gjennom sin fantastiske karbonlagringsevne. 

I gamle dager – i tiden før overfiske og menneskeskapte klimaendringer – ble kråkebollebestanden regulert av rovfisk og havpattedyr. Men det var før. Nå har bestanden flere steder eksplodert. Bare langs norskekysten regnet man allerede i 2010 med en bestand på 80 milliarder (!) kråkeboller. Kråkebollene spiser opp tareskogene, og resultatet blir et marint ørkenlandskap. 

• Les også: Det du trenger å vite om tang som mat

Å gjenopprette orden

Dette vil nevnte Urchinomics gjøre noe med. Tanken er å fiske opp kråkebollene, og dyrke dem videre i oppdrettsanlegg, enten på land eller i bur til sjøs. Undersøkelser viser nemlig at tareskogen vokser tilbake igjen når kråkebollene forsvinner. Slik kan økosystem gjenopprettes, samtidig som japanernes – og andres – hunger etter kråkebollerogn kan stilles. 

Eksklusiv delikatesse

– Kråkeboller er et av de dyreste sjømatproduktene, og er ettertraktet av japanerne. Med sushitrenden som har eksplodert globalt, er kråkebolle en veldig eksklusiv delikatesse, sier administrerende direktør Brian Takeda i Urchinomics til NRK.

Det er Rogaland havbrukspark som skal besørge fôringen av oppdrettskråkebollene, som skal leve på avskjær fra allerede eksisterende tareproduksjon.