Øltrender akkurat nå!

Rekordomsetning av øl og vin på grunn av en uvanlig varm vår og sommer i sør, gjør øltrendene tydelige. Hva er populært, hva er innovativt og hva er mainstream? Nå går det mest av hveteøl, pils og IPA.

Hvor kommer øltrendene fra? Det vi velger i glasset, har bakgrunn i mot-reaksjonene etter forbudstiden, da alkohol var forbudt. The Volstead Act (1919) gav alkoholforbud i USA og bevegelsen sredte seg globalt. Det var godt ment: Avhold skulle løse fattigdoms- og helseproblem. Lover har alltid influert drikkevanene våre.

Da lovene ble opphevet på 1930-tallet, eksploderte antall bryggerier. Etter krigen kom bryggeri-sammenslåinger og moderne industrialisering av øl. I 1950- 60-åra ble arven etter tyske immigranter som drog til USA tidlig på 1900-tallet, tydelig: Industrialisert, undergjæret øl som pils og bayer, var det vanligste.

Men så kom motreaksjonene! Pils med lite humle og lav bitterhet, ble utfordret da Craft Beer-bevegelsen i USA begynte sine eksperimenter. Hjemmebryggekulturen vokste fram fordi brygging igjen ble lovlig i amerikanske hjem på slutten av 1970-tallet. I humle-statene Oregon og Washington begynte lokale ølbryggerne å bruke store mengder amerikanskprodusert humle i sine brygg. Slike innovasjoner fra håndverksøl-miljøet har gitt oss øltypene vi drikker mest av i dag, den amerikanisierte IPA-en, American Pale Ale. Den amerikanske versjonen av det humlesterke, og opprinnelige britiske India Pale Ale (IPA), så dagens lys. Slik ble humlesterkt øl for alvor etablert i USA. Det vi drikker i dag, er videreutviklingen av denne trenden.

Populære IPA

De humlesterke øltypene, som IPA eller nyvinningen New England Pale Ale, er blant det vi drikker mest av akkurat nå, også i Norge. IPA har blitt mainstream-øl anno 2018.

Da Norge igjen åpnet for hjemmebrygging på midten av 1990-tallet, var det ved at kravet om å malte eget korn, falt bort. Å malte eget korn til brygging var det bare en gruppe ukuelige stjørdalinger, et fåtall på Voss og en og annen i Sogn som evnet. Med håndverksøl-bølgen på 2000-tallet befestet den humlesterke IPA-en sin posisjon og hjemmebrygger-bevegelsen pushet industribryggeriene til å skape langt mer enn pils og bayer. Oslo Mikrobryggeri var blant de første som lagde håndverksøl. “We did this before it was cool” er mantraet på t-skjortene du kan se dem i på ølfestivaler denne sommeren.

Mikrobryggere så mot USA og varianter av den amerikanske IPA-en, mens andre rettet blikket mot Belgia og Tyskland, middelalderøl, klosterøl og hveteøl-tradisjoner. Nå har flere tatt opp norske gårdsøltradisjoner, men mainstream å drikke råøl eller kveiket øl er det ennå ikke.

Innovasjoner

Ennå er ikke kveiket øl, øl fermentert med norsk gårdsgjær, på nordmenns topp-ti-liste. Kveiket øl er ennå litt ukjent, ennå ikke så lett tilgjengelig, men kommer du over det, kjøp det og prøv det. Det viser virkelig bredden innen ølbrygging her til lands akkurat nå.

Råøl, der ølet ikke er kokt, men pasteurisert gjennom meskeprosessen, har heller ikke nådd opp som allemannseie. Kanskje er grunnen at det skal drikkes så ferskt som mulig, kun timer etter det er produsert. Noen råøl serveres nærmest i ett med gjæringsprosessen, så tett etter bryggingen som 48 timer. Slikt setter krav til ferskhet og minner oss om at øl er ferskvare.

Vil du drikke trendy denne sommeren?

Står surølet fremdeles står usmakt? Det er det ingen grunn til. Mange fler enn tidligere tester surøl og øltyper som bruker bakteriekulturer som brettanomyces sammen med andre gjærvarianter.