Matforskere hos Nofima tester nyskapende løsninger for å bidra til mindre matsvinn og bedre mat. Nå har de funnet ut at CO2 kan hemme bakterievekst og gi lengre holdbarhet for bl.a. kylling.
- Dato 04.02.20
- Tekst Nofima
- Foto Tem Thi Dang v/Nofima
Liker du ferdig stekt og oppskåret kjøtt som du kan tømme rett i f.eks. salatbaren? De fleste lettvinte produktene vi kjenner, er alle behandlet i større eller mindre grad.
Metodene som brukes for å produsere dem, er trygge og veletablerte, men matforskere jobber stadig for å utvikle enda mer skånsomme teknologier som både kan forlenge matens holdbarhet og forbedre kvaliteten.
LES OGSÅ: Innovasjon gir bedre mat og reduserer matvinn
Hva kan CO2 gjøre for maten?
En av metodene som undersøkes hos Nofima, er å tilsette mye karbondioksid (CO2) til råvarer underveis i foredlingsprosessen.
I sammenheng med mat kan CO2 være en god hjelper, fordi den kan hemme bakterievekst. Dette gjør at mat som pakkes i emballasje med mindre oksygen og mer CO2, kan få lengre holdbarhet – noe som er et viktig bidrag til å redusere matsvinn.
LES OGSÅ: Nettverktøy for optimal bærekraft og maksimal sunnhet
CO2-mettet kylling
Spørsmålet forskerne nå ville undersøke var om CO2 kan gjøre enda mer for maten. Hva om råvaren mettes med CO2 før den prosesseres og pakkes – kan det forlenge holdbarheten ytterligere, og gi bedre kvalitet?
Forskerne ønsket å teste hvordan effekten av CO2-mettet kylling ville være med forskjellig behandling etterpå.
Fire behandlinger: CO2, vakuum, høytrykk og mikrobølger
Mindre enn to timer etter slakting ble kyllingfiletene bakt i ovnen, og deretter raskt kjølt ned. Halvparten ble lagt i en forseglet pose med 100 % CO2 og satt på kjølerom over natta. Den andre halvparten ble lagt direkte på kjølerom.
Neste dag ble alle filetene skåret opp i skiver, før de fikk en av fire behandlinger, som alle er kjent for å kunne hemme bakterievekst.
Én gruppe fileter ble utsatt for høyt trykk i to minutter (600 MPa). En annen gruppe ble utsatt for mikrobølger på 1000 watt i 45 sekunder. En tredje gruppe ble pakket i vakuum, og en fjerde ble pakket i «modifisert atmosfære», hvor oksygenet ble erstattet med en gassblanding av CO2 og NO2 (nitrogendioksid).
Deretter ble de ulike prøvene kjølelagret.
Og – hvordan fungerte det?
Underveis, i en periode som strakk seg over flere måneder, analyserte forskerne kyllingprøvene for å måle flere ulike kvalitetsegenskaper: både farge, tekstur, pH, væsketap, mikrobiologi og harskning.
Virket behandlingene, og var det noen tendenser som endret seg i løpet av lagringstiden? Forsøkskyllingene ble både sammenlignet med hverandre og med et vanlig industriprodusert kyllingprodukt av samme type.
– Det viktigste vi fant ut, var at stekt kylling som hadde fått både forbehandling med CO2 og høytrykksbehandling, fikk lengre holdbarhet enn de som var prosessert på annen måte, sier Tem Thi Dang.
Samtlige behandlinger ga lengre holdbarhet. Men også andre effekter av behandlingene kunne leses ut av resultatene.
– Alle de oppskårne kyllingproduktene som var med i studien, var fastere og hadde lavere pH enn den industriproduserte varianten, forteller Tem Thi Dang.
Forskerne fant heller ingen merkbare fargeforskjeller mellom de ulike prøvene.
Flere muligheter for lengre holdbarhet
Resultater fra denne studien viser at det finnes flere muligheter for matprodusenter til å ta i bruk nye alternative metoder for pakking og prosessering av kjøttprodukter for å oppnå lengre holdbarhet på produktene.
Kyllingprøver fra denne undersøkelsen er nå sendt til andre forskere i prosjektet, som skal undersøke om de ulike prosesseringsmetodene påvirker allergener og fordøyelighet.
Les om flere av Nofimas spennende forskningsprosjekter:
Rester fra fiskeproduksjon kan gi burgere proteinboost
Ny standard for matkriminalitet
Jordbær er smaken av sommer – men hva smaker de egentlig?
Når sier hjernen fra om at du er mett?
Stort marked for persontilpasset mat
CO2-metting
Metoden SGS (soluble gas stabilization), eller CO2-metting, er tidligere utprøvd i forskningsforsøk på fiskeprodukter med godt resultat, men er enda ikke tatt i bruk i matindustrien.
iNOBox
Seks nyskapende teknologier for matprosessering er nå under lupen til forskere i det fireårige prosjektet «iNOBox», finansiert av Norges forskningsråd.
Teknologiene er: Høytrykksprosessering, mikrobølger, pulserende elektriske felt, ultralyd, UV-lys og kald plasma.
Forskere fra flere norske og internasjonale forskningsinstitusjoner jobber sammen for å bringe matproduksjon videre ved hjelp av nye teknologiske løsninger, og forsøksaktiviteten er i full gang.
