Bjølsen Valsemølle: Industriarv i drift – midt i Oslo

Bjølsen Valsemølle er norsk industriarv i levende drift. Mens de tidligere nabobedriftene langs Akerselva har blitt til boligblokker, kontorbygg eller museer, produserer Lantmännen Cerealia fortsatt mel døgnet rundt – rett ved sentrum av hovedstaden.

Det hvite melet virvler fremdeles på Bjølsen Valsemølle – 141 år etter at brukseier Gustav Martinsen grunnla mølla sammen med Ole Amundsen (1827–85) – som fra før eide Bjølsen Mølle på den andre siden av Akerselva. Midt i Oslo, på et område hvor den industrielle revolusjon for alvor satte fart i byen, står den høyst levende produksjonsbedriften som et vitnesbyrd om norsk industrihistorie.
– Den siste bedriften langs Akerselva som fremdeles produserer, sier Robert Grefsrud, nasjonal kvalitetssjef for Lantmännen Cerealia Norge, mens han peker på et solid fossefall som lever sitt eget liv midt inne på fabrikkområdet. Det var kreftene herfra som i sin tid drev hele virksomheten – sammen med firmahestene da, selvfølgelig. Noen steinkast unna ligger nemlig Møllebygningen – fra 1890 – der arbeidshestene gjorde grovjobben, mens arbeidskarene «bare» håndterte melsekker på opp til 100 kilo.

Møllebygningen er fremdeles i bruk, mens hestene for lengst har gått av med pensjon. Melsekkene veier nok mindre nå, de også.

Matproduksjon i hjertet av hovedstaden

Selv om industribyggene i seg selv er gamle og ærverdige, er selve produksjonen toppmoderne. Hver eneste dag males hundrevis av tonn – alt fra siktet hvete til grove blandinger. Det kjente Regal-melet produseres utelukkende her, i et anlegg med like mange kontrollpunkter som en middels oljeplattform.

Fabrikken kjører døgnet rundt, året gjennom, med kun et kort stopp på julaften. Mathygiene og matsikkerhet står øverst på agendaen, og anlegget er skreddersydd for til enhver tid å kunne levere til både dagligvare og storhusholdning.
– Vi lager mat til millioner. Samfunnet er avhengig av det vi gjør her, sier Bent-Åge Rustad, kundeansvarlig for storhusholdning hos Lantmännen Cerealia Norge.

Norsk korn – og europeisk blanding

Melet som lages på Valsemølla er i stadig større grad basert på norsk korn. I gode år kommer over 60 prosent fra norske åkere. Men – som alle som har sett Clarkson’s Farm vet – så er kornproduksjon en risikosport på værgudenes nåde. Derfor er Oslo-mølla også avhengig av import fra hele Europa. Laboratoriet på Bjølsen analyserer hvert år de norske avlingene, og tilpasser oppskriftene slik at melblandingene hele tiden holder stabil kvalitet.
– Mel er mer enn mel. Det finnes store forskjeller – fra brødmel til pizzamel, fra bollemel til lefsemel. Vår jobb er å sørge for at bakerne får den stabiliteten de trenger, uansett avling og årgang. Men vi bruker alltid så mye norsk korn som vi kan, påpeker Robert.

Håpet fremover er å kunne øke andelen norsk korn til hele 90 prosent – men det vil kreve omstillinger gjennom hele verdikjeden, innen alt fra dyrefôr til logistikkløsninger.

En fabrikk med samfunnsoppdrag

Bjølsen Valsemølle har beredskapslager på tusenvis av tonn korn, et sikkerhetsnett som skal sikre befolkningen dersom forsyningslinjene svikter. Det gir anlegget en rolle som er større enn bare produksjon: her handler det også om beredskap, matsikkerhet og selvforsyning.
– Vi har kapasitet til å produsere hele døgnet, så sikkerhetsoppdraget løser vi relativt enkelt, smiler Robert Grefsrud.

Svenske eiere – norsk produksjon

Siden 1999 har mølla ved Akerselva vært en del av svenske Lantmännen, gjennom overtakelsen av Cerealia. Men produksjonen – og kunnskapen – ligger fast i Oslo. Det er her melet males, blandes og tappes på poser, før det sendes ut til dagligvarebutikker, bakere og serveringsaktører over hele landet.