Spis emballasje og vær glad

Ny type «plast» skal beskytte råvarene frem til gryta, og bli med oppi. Vi snakker om «naturlig folie» skal beskytte mat og råvarer, og deretter spises sammen med maten du lager.

Artikkelen er oppdatert

Det er i Danmark det skal skje, skal vi tro forskerne på Fødevareinstituttet ved Danmarks tekniske universitet (DTU). I hvert fall når det gjelder å redusere plastbruk i matvarebransjen. Prosjektet EAT-pack, som er et samarbeid mellom nevnte institutt ved DTU, Institut for Fødevarevidenskab ved Københavns Universitet (KU FOOD) og det amerikansk-internasjonale selskapet CP Kelco, er allerede godt i gang, og skal ha en varighet på tre år. Det ferdige produktet som prosjektet skal munne ut i, skal være klart til mulig emballasjerevolusjon i 2028. Budsjettet ligger på 13.457.418 danske kroner, hvorav 10.093.385 kommer fra den danske statens innovasjonsfond.

En vinn-vinn-tanke

Ideen om plastlignende plasterstatninger med plastlignende egenskaper er langt fra ny. Allerede i 2020 skrev SMAKmagasinet om masteroppgaven til studentene Frida van der Drift Breivik og Frøya Thue ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO, som handlet om spiselig bioplast som matemballasje. I likhet med Sintef-prosjektet PlastiSea var tanken her å bruke tang og tare som råstoff til «den nye plasten».

Råvarene bak plasterstatningen til EAT-pack finner vi på land. Det handler om rester fra juiceproduksjon, i form av pulver laget av sitrus- og appelsinskall. Slik skal produktet bidra til å gjenbruke rester fra én matvaresektor, og samtidig tilføre matindustrien et nytt og sirkulært produkt. «Matvarefilmen» skal – akkurat som plastfolie – kunne gi matvarer beskyttelse uten å endre utseende og smak, men skal i tillegg kunne «forsvinne» under tilberedning ved å bli en til del av det ferdige matproduktet.

Er det tenkt at EAT-pack-emballasjen skal oppløses i vann? Hvis ja; hva vil da skje hvis matvarer som er emballert med denne filmen utsettes for fukt under transport?

– Ja, det er en av utfordringene. Det bør være både varme og vann som løser opp matfilmen. Vi ser på hvilke kombinasjoner av ingredienser som kan gi disse egenskapene, sier prosjektleder og lektor ved DTU Fødevareinstituttet, Susan Løvstad Holdt, til SMAKmagasinet.

Hvordan har man tenkt å ivareta hygienen? Hvis f.eks. en pakke kjøttdeig er emballert med EAT-pack-film, så vil potensielt et stort antall mennesker håndtere pakken før emballasjen til slutt skal spises. Hvordan er det tenkt at man løser dette?

– Vi må selvfølgelig også ta hensyn til mikrobiell sikkerhet. Folien må kunne beskytte kjøtt, ris eller pizza mot mikrobiell migrasjon og forhold som er gunstige for at f.eks. kjøttbakterier kan vokse under lagring.
– Menneskelig håndtering innebærer også risiko for kontaminering – men tenk på en tomat. Det er 18 personer som tar på tomaten i butikken før du kjøper den. Så tar du den med hjem, skyller den under kaldt vann, tørker den kanskje med et halvrent kjøkkenhåndkle, skjærer den opp og spiser den rå i en salat. Tomaten har jo ikke blitt bakteriefri av skyllingen i kaldt vann. Den spiselige matfilmen derimot skal varmes opp, og dermed drepes bakteriene.

Frossenpizza

Det er i første omgang frossenpizza, kjøttdeig og ris i porsjonspakninger som skal testes med den nye beskyttelsesfolien. Ifølge prosjektet brukes det i dag 367 millioner tonn plastemballasje hvert eneste år. Det er dette tallet EAT-pack ønsker bidra til å redusere.