Siste nytt: Matsvinnutviklingen i Norge

+
En av hovedårsakene til matsvinn i Norge er kvalitetskrav, og mange «stygge» grønnsaker blir derfor kastet.

I tråd med «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn» og FNs bærekraftmål skal matsvinnet i Norge reduseres med 50 % innen 2030. Det første delmålet er å redusere matsvinnet med 15 % innen utgangen av 2020. Hvordan ligger matbransjen an?

Matvett publiserte nylig en rapport om matsvinnutviklingen i matbransjen for perioden 2015–2019. I rapporten presenteres det blant annet hvilke tiltak det jobbes med i bedriftene, hva som er viktig fremover og hva de mener skal til for å halvere matsvinnet innen 2030.

Må jobbe målrettet

Det er 103 bedrifter som har tilsluttet seg bransjeavtalen, og det er stadig flere som rapporterer matsvinnet sitt. Målt i kg matsvinn per innbygger, har matindustrien kuttet 7 %, dagligvare har kuttet 17 % og grossister har kuttet 28 % for perioden 2015–2019. Selv om bransjen totalt sett ligger godt an for å nå delmålet om 15 % reduksjon innen utgangen av 2020, viser rapporten at bransjen må jobbe målrettet for å nå det neste delmålet.

For at bransjen skal klare å kutte matsvinnet med 30 % innen 2025 og 50 % innen 2030, må det jobbes målrettet og intensivt. Hovedårsakene til matsvinn i Norge er kvalitetskrav og passert/kort holdbarhetsdato. Kvalitetskravet er hovedsakelig knyttet til produkters utseende, slik som størrelse, form og farge.

Dette er derfor noen av områdene det må jobbes mye med fremover. Det vil være nødvendig å redusere kvalitetskravene som stilles, spesielt til ferske produkter, og man må få en bedre tilrettelegging av alternative utnyttelser av produkter med redusert kvalitet og/eller holdbarhet. Matbransjen må jobbe aktivt for økt aksept av varer som per i dag ikke ansees som mulige å selge. I tillegg må tiltak som fungerer bli videreført og videreutviklet, og man må øke samarbeidet og informasjonen som deles på tvers av verdikjeden og ulike bedrifter. 

Mer fokus på forbrukeren

Norges husholdninger står for 55 % av matsvinnet i landet, og lite tyder på at dette tallet er på vei ned. Dette betyr at matbransjen og myndighetene har et viktig arbeid foran seg for å få redusert forbrukernes matsvinn, i tillegg til sitt eget matsvinn. Matbransjen bør blant annet satse på tiltak som riktig holdbarhetsmerking, bedre emballasje for lengre holdbarhet og mer informasjon om lagring og bruksområder for produktene. 

Kunnskapen hos barn og unge bør også økes, ettersom disse har lite kunnskap om mat. I skolen bør det derfor bli større fokus på blant annet råvarekvalitet, bruk av sansene og oppbevaring av mat, for å sikre mindre matsvinn hos de neste generasjonene.

ANNONSE