Matproduksjon 2:0 – hva spiser vi i fremtiden?
Om 10 år spiser vi genmodifisert plantemat til frokost, kjøtt dyrket i laboratorium til middag, og en og annen gresshoppe til kvelds. Kanskje ...
- Dato 15.07.20
- Tekst Thomas X. Floyd
- Foto Terje Mortensen/Nofima
Ifølge Øyvind Fylling-Jensen, administrerende direktør i mat- forskningsinstituttet Nofima, vil vi se stadig klarere trender i – og bevisste verdivalg bak – fremtidens matproduksjon.
Norske forskningsmiljøer er på ballen
– Vi lever i en tid med store utfordringer, også for matproduksjonen. Heldigvis er norske forskningsmiljøer på ballen, og arbeider målrettet for at vi også i fremtiden skal kunne produsere nok, sunn og trygg mat – på en bærekraftig måte. I kjølvannet av Covid-19- pandemien ser vi at forbrukertrender endres og internasjonal handel påvirkes.
– Bedriftene må finne nye løsninger, og for Nofima som forskningsinstitutt er det viktig at vi ligger langt fremme faglig og teknologisk. Dette er reflektert i våre fagstrategier. Nye råvarer, overgang til mer plantebasert mat, mattrygghet og økt ressursutnyttelse er viktige stikkord. Dette reflekteres også i EUs nye forskningsstrategi, Food 2030. Vi er opptatt av at norske produsenter av mat og næringsmidler skal ha tilgang på relevant kompetanse av høy internasjonal kvalitet, sier Fylling-Jensen til SMAKmagasinet.
Matsikkerhet og lokal forankring
Ett tydelig trendeksempel innen matproduksjon er matsikkerhet og lokal forankring, som har blitt aktualisert nå under epidemien. Ved siden av de åpenbare fordelene ved matproduksjon nær forbrukerne – som redusert transportbehov og enklere kontrollmuligheter – viser en Nofima-undersøkelse foretatt blant norske forbrukere postkorona, at en slik politikk har overveldende støtte i befolkningen.
Bruk alt
Et annet trendeksempel er fokuset på kretsløpstenking. I dag utnytter vi kun 70 til 80 prosent av maten vi produserer. Resten kastes eller blir borte underveis; for eksempel på grunn av bortsortering av estetiske hensyn. Fremover vil vi se en sterkere satsing på total utnyttelse av så vel mat som emballasje, slik at ingenting går til spille. Dette vil muliggjøres mye takket være teknologiske nyvinninger og ny industri.
Høyteknologisk innhøsting
En av de virkelig spennende trendene fremover er sterkere integrering av høyteknologi i landbruket. Målesensorer tilknyttet hver enkelt vekst eller plante på åkeren vil kunne hente inn informasjon om vekst, vann, kjemi og modning. I kombinasjon med værdata vil gjødslingen slik kunne tilpasses den enkelte plante. Slik vil bruk av både gjødsel og plantevernmidler kunne holdes på et minimumsnivå. Selve innhøstingstidspunktet kan også optimaliseres. Med ny teknologi også ved sortering, vil mulighetene øke dramatisk for optimal råvarebruk.
Planteplaneten
Allerede i dag er dreiningen tydelig, fra animalske produkter over på mer plantebaserte varianter. Sannsynligheten er stor for at denne trenden bare vil akselerere. Ny kunnskap om plantenes kjemiske egenskaper, kombinert med stadig nye prosesseringsmuligheter, gjør fremtiden særdeles spennende på dette området. De plantebaserte matproduktene vil i økende grad nærme seg produktene de vil erstatte, i alt fra smak til tekstur og tyggemotstand. «Tradisjonelt» kjøtt vil fortsatt finnes, men mer og mer i form av laboratoriekjøtt. Kjøttet som mange av oss er så glad i, er jo ikke annet enn muskelmasse fra døde dyr. Slik muskelmasse vil det med tiden både bli enklere og billigere – og kanskje mer etisk riktig – å dyrke i laboratorier.
Les også: Er fremtidens mat plantebasert?
Gresshopper på gaffelen
Milliarder av mennesker har spist insekter i hundrevis av år. Men for oss i vesten er tanken fremdeles uvant. Sammensetningen av næringsstoffer, vitaminer, proteiner og mineraler som finnes i insekter, er imidlertid så interessant
at økt bruk vil presse seg frem, også hos oss. Allerede nå ser vi stor aktivitet på området.
Les også: En gresshoppe til begjær
