Hvorfor tviholder vi på barnas matpakke?

Nå som barnehagene gradvis åpner igjen, vil mange foreldre vende tilbake den daglige tralten med pakking av matpakker. Dette gjelder vanligvis ikke for foreldre med barn i fullkostbarnehager, hvor alle måltider blir servert i barnehagen. Mat for minsten tilbyr ferdiglagde lunsjretter.

Med et Mat for minsten-abonnement får barnehagen sunne og smakfulle lunsjretter som kun krever oppvarming før de er klare for servering. Tjenesten, som leveres gjennom ASKO Servering, dekker i dag hele landet med unntak av Nord-Norge.

Les også: Sunn matglede i barnehagen

Fullkost lønner seg

Katie Knagenhjelm, markedssjef for Mat for minsten, snakker engasjert om de mange fordelene med fullkostbarnehager.  Hun har selv en datter i en barnehage som kombinerer matpakker med noen varme måltider i uken. 

– Jeg har regnet på det og funnet ut av kostpengene sammen med utgiftene til matpakker og frukt blir langt dyrere enn hva en fullkostløsning ville kostet, sier hun. 

Knagenhjelm tror det er mange som ikke har det klart for seg hvor store utgifter som går med til matpakker, og at en fullkostløsning vil lønne seg for mange. 

Matpakke gir matsvinn

– Ikke minst blir det enormt mye matsvinn av matpakker som ikke blir spist opp. Man vil jo forsikre seg om at barnet har nok mat, og pakker heller for mye enn for lite. Barn er flinke til å regulere matinntaket sitt etter energiforbruket, så det er veldig variabelt hvor mye de spiser. 

Hun påpeker at fullkostbarnehager kan se an hvor mye som blir spist, og at de kan tilberede og servere mat deretter. Maten som blir levert gjennom Mat for minsten, er porsjonert til barn i barnehagealder.

Visker ut sosiale forskjeller

Knagenhjelm er opptatt av at matpakker fremhever forskjeller mellom barna. Også forskere har pekt på «matpakkefattigdom», som betyr å ha en matpakke som ikke ligner de andres. 

– Matpakka synliggjør hvor du kommer fra – både økonomisk og etnisk. Den kan være fryktelig stigmatiserende for enkelte elever, som helst ikke vil skille seg ut fra de andre, sier forsker Silje Elisabeth Skuland ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet til forskning.no.

– Også små barn kan kjenne på forskjellsbehandling og misunnelse, og kan føle at de mangler tilhørighet. Dette kan skape en unødvendig uro hos barnet under måltidet, som egentlig skal være en stund der man sitter og koser seg med mat. Når alle barna får servert det samme, vil de føle seg likeverdige, sier Knagenhjelm. 

Forhindrer konflikter

Hun mener at et felles mattilbud også vil forhindre konflikter i barnehagen.

– Det varierer stort hvor mye kunnskap foreldre har om ernæring. Da slipper de ansatte å måtte fortelle mor og far at barnet ikke kan ha med seg sjokoladecroissant i matpakken.

Nesten alle barn mellom 1-5 år går i barnehage, og er der nesten åtte timer hver dag. Felles matservering er en unik mulighet til å gi barn et sunnere kosthold allerede fra de er veldig små.

Les også: Ny bok skal inspirere til sunnere kosthold i barnehagene

Bruk tiden til å vurdere mattilbudet

Katie Knagenhjelm vil oppfordre alle barnehagestyrere og barnehageforeldre til å se på helheten og tenke over mattilbudet i barnehagen.

– Kanskje er dette en fin tid for å regne på det og se på mulighetene for å servere varmmat. Mat for minsten krever kun kjøleskap og en ovn for oppvarming, opplyser hun. 

Les mer om Mat for minsten på matforminsten.no.

Les også disse artiklene om Mat for minsten på Smakmagasinet.no:

• Mat for minsten – matglede for stadig flere
• Sunnere barn med Mat for minsten