Chartreuse: Eliksiren for et langt liv

Mange sterke drikker var i utgangspunktet medisin. Andre sterke drikker har en religiøs opprinnelse. Franske Chartreuse var og har begge deler, og de 130 urtene og plantene som til sammen skaper det berømte smaksbildet, beredes fremdeles av munker, i et av Karteuserordenens klostre.

Chartreuse er en urtelikør preget av alkymi, mystikk, uheldige og heldige omstendigheter, samt en god dose hemmelighold. I dag destilleres drikken i Aiguenoire i regionen Auvergne-Rhône-Alpes i Sørøst-Frankrike. Men det hele begynte i Vauvert for 414 år siden.

En gave fra marskalken

Vauvert er en liten forstad til Frankrikes hovedstad Paris. Og det var her at artillerimarskalken François-Annibal d'Estrées stakk innom det lokale karteuserklosteret, med en ganske spesiell gave under armen. Det marskalk d'Estrées ville forære klostermunkene denne dagen i 1605, var nemlig en nær hundre år gammel oppskrift på en «eliksir for et langt liv». Oppskriften skulle være ført i pennen av en vaskeekte alkymist, siden den vitnet om inngående kjennskap til medisinsk bruk av urter og planter; kunnskap som var relativt ukjent i datidens Europa.

Kodeknekking

Alkymistens banebrytende oppskrift var dog så avansert, at det tok hele 132 år før noen klarte å forstå hva han hadde ment. Tidlig på 1700-tallet ga munkene i Vauvert-klosteret opp, og sendte like godt hele oppskriften til ordenens hovedkvarter – La Grande Chartreuse – i fjellene nær Grenoble. Og det var her, i 1737, at klosterapoteker Jerome Maubec endelig klarte å løse mysteriet. Armert med sin nyervervede innsikt, brukte Jerome likevel enda 27 år, før han hadde en ferdig drikk klar til konsum.

Det skulle imidlertid vise seg at den «nye» drikken var vel verdt å vente på. Eliksiren for det lange liv ble fryktelig populær, selv om den kun var å få i Grenoble og omegn. Ment som den var som en helsebringende tår, smakte den så godt at den raskt ble et rent nytelsesverktøy – til tross for sin styrke på nær 70 prosent. Da munkene oppdaget produktets nye bruk, valgte man etter hvert å redusere alkoholgehalten til 55 prosent. Det er denne varianten vi i dag kjenner som grønn Chartreuse. Etter hvert kom også en gul variant; denne på 40 prosent.

Revolusjon og trøbbel

Men, så kommer jo denne franske revolusjonen da, i 1789. Og alle munker ble kjeppjaget fra sine klostre. Munken med ansvaret for Chartreuse-oppskriften ble imidlertid arrestert, og sendt i fengsel i Bordeaux. Heldigvis for ham – og oss – var det ingen som oppdaget oppskriften, som han i all hemmelighet fikk overlevert til en venn.

Karteuserordenen fikk oppskriften tilbake i 1816, og igjen ble det likørproduksjon i hellig regi. Frem til 1903, da ordenens destilleri ble nasjonalisert, og siden solgt til en sekulær aktør. Sistnevnte hadde nok ikke gudene på sin side, siden forretningen gikk under et par tiår etter. Konkursboet ble kjøpt opp, og siden gitt i gave – tilbake til Karteuserordenen, der oppskriften har holdt seg til denne dag.

I våre dager foregår destillering, lagring og tapping utenfor klostermurene, mens oppskriften forvaltes av ordenens munker. Slik har det seg at to karteusermunker – i et kloster ved Grenoble – har det som sin eneste oppgave å blande 130 hemmelige ingredienser, for å gi urtelikøren Chartreuse sin særegne smak.

ANNONSE