Ikke nødvendigvis dyre supperåd

Tykk, velsmakende suppe gjør godt for kropp, sjel og smaksopplevelse. I tillegg er den kostnadseffektiv, og en trofast venn i kampen mot matsvinn.

Hvert land har sin suppe. Vi snakker ikke om i overført betydning, men i faktisk betydning som tradisjonsbærer og kostnadseffektiv sultstiller. Japansk ramen har for lengst gjort sitt inntog her i nord. Og vi kjenner alle spansk gazpacho og italiensk minestrone. Men suppe trenger verken å ha et navn og et land for å være god. Alt den trenger er fantasi, både på kjøkkenet og i markedsføringen.

Lønnsom suppe mot matsvinn

Kampen mot matsvinn er stadig like viktig, og nettopp her kan suppe bli en viktig kampfelle. Med litt skaperkraft kan veldig mye av det som ble til overs fra gårdagens kjøkkenproduksjon utgjøre ingrediensene i en «dagens suppe», som kan selges for en rimelig penge – og likevel gi pene inntekter. En slik «dagens suppe» kan fungere både som enkel forrett, og som et eget fullverdig måltid med en brødblings attåt.

Lunsjsuppa

Om du likevel gjør lunsjservering: Hva med å utvikle et eget lunsjsuppe-konsept? Siden du kan lage «enorme» mengder suppe ferdig på morgenen, borger konseptet for gode marginer, selv om produktet selges rimelig. Det ekstra fine er at du kan bruke suppen som blir igjen som utgangspunkt for en helt ny suppevariant dagen etter. Og med litt smart emballasje vil en slik lunsjsuppe lett kunne bli et abonnementsprodukt for nærliggende næringsliv.

Helsesuppa

En kraftig, krydderrik suppe smaker godt, uansett. Det gjør at den kan fylles opp med sunne ingredienser, og likevel gjøre ekte kjøttetere fornøyde. Korn, nøtter, frukt og grønt; nær sagt alt kan brukes – så lenge man holder orden på allergenene.

Les også

• Helt Ramen i Gamla Stan
• Tiltak som reduserer matsvinn