Høy smak med Hammer

Christopher Blix Hammer var opplysningstidsmannen fra Gran på Hadeland som beskrev et spennende 1700-tallskjøkken med impulser fra hele verden.

«Rabarber frøe har jeg nu utsaaet i Melbostads Hage – for at see at gjøre den vildvoxende og ganske naturalisere den i Norge til Nytte og Brug i Landet» skrev Hammer en gang på 1750-tallet. Det høres ikke all verden ut, men når vi får vite rabarbraplanten opprinnelig kommer fra Sør-Sibir og Kina, at Kina allerede på 1700-tallet drev handelskrig mot verden – med forbud mot rabarbraeksport, og at rabarbrafrø derfor måtte ha blitt smuglet til Hadeland via omfattende omveier, blir Hammers innføring av matplanten til det hadelandske matfat desto mer imponerende.

Ekte generalkonduktør

Christopher Blix Hammer ble født i august 1720, på Gran i Hadeland. Som sønn av sognepresten Hannibal fikk han en økonomisk godt start på livet, som gjorde at han kunne bruke hele ti år på universitetsstudier i Danmark. Han studerte både teologi, jus, landmåling og språk, selv om disse fagene kun utgjorde en brøkdel av hans enorme interessespekter. 

I 1752 kom han hjem igjen, og sikret seg tittelen «Kongelig majestets virkelig justisråd og general-konduktør over Akershus Stift». (Bruken av ordet «virkelig» betød ganske enkelt at tittelen ikke var til pynt, men krevde faktisk arbeid …)

Akevittpappa

Som opplysningstidsmann var Hammer altså interessert i det meste, og ikke minst mat. Han skrev sågar en hel kokebok i 1793, nesten 50 år før Hanna Winsnes. I boken skriver han blant annet kjærlig om kartuffler, som den i Norge helt ferske rotfrukten potet het på hans tid: «Kogte smaaskaarne Kartuffler, steges i brunt smør og revet Sukker lys brune; Kartuffler oppstues i fløde, meel, smør, salt. Dessert-Kartuffler steeges i smaat salt i pande og spises med Ferskt smør, som Castanier ved Dessert».

Hammer var, selvsagt, også interessert i destillasjon av sprit. Og med tilgang til poteter ble veien derfor kort til akevitt. Flere varianter, faktisk. Så dyktig ble Hammer at han den dag i dag regnes som akevittens far. En av Hammers akevittvarianter – Gylden Aquavit – ble faktisk gjenskapt for få år siden, som en hyllest.

Høy smak

Som gourmetkokk Philip Womersley indikerer i artikkelen vår om Lokstallen, så beskriver Hammer i sin kokebok et norsk kjøkken åpent for spennende smaker, med utstrakt krydderbruk – blant annet for å sette «høy Smak paa Raguer og Souser». Womersley lot seg inspirere, og det kan du også. Kokeboken – som Hroar Dege bearbeidet og utga i 1994 – finnes på nett på Nasjonalbiblioteket for alle med Nasjonalt lånekort – som er gratis. 

Kilder: Hroar Dege: Christopher Hammer. Norsk Kogebog 1793, Frimurerbladet 4/2009, Digitalt Museum.

–––––

Hold deg oppdatert! Klikk her for å få nyhetsbrev fra SMAKmagasinet.