Bærekraftig forbud mot kjøttreklame?

+
I Haarlem vil det fra 2024 bli forbudt å reklamere for blant annet hamburgere.

I Norge har alkoholreklame vært forbudt i over 30 år. Selv om forbudet kanskje fikk en noe lunken mottakelse, er det ingen tvil om at det er et fornuftig tiltak for å begrense alkoholforbruket i befolkningen. Kommer kjøttprodukter nå til å følge i alkoholens fotspor?

Tar vi en titt litt sørover i Europa, til Haarlem i Nederland, er svaret på dette ‘ja’. Fra og med 2024 vil det nemlig være forbudt å reklamere for kjøttprodukter i denne byen. Riktignok er ikke dette forbudet motivert av helse, men skyldes snarere at kjøttforbruk bidrar til klimakrisen. Reklameforbudet er altså et tiltak for å redusere global oppvarming, men er også i høyeste grad kontroversielt.

Mye er uavklart

En forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Nature Food viser at den globale matproduksjonen står for ⅓ av alle menneskeskapte drivhusgasser, og at kjøttproduksjonen skaper dobbelt så mye forurensning som produksjonen av plantebasert mat. GreenPeace-forskning tyder på at det årlige kjøttforbruket per person må reduseres med 24 kg dersom vi skal nå EU sitt mål om nullutslipp innen 2050. 

Dette er bakgrunnen for det nye reklameforbudet i Haarlem, som er den første byen i verden som innfører et slikt forbud. Forbudet innebærer at det er ulovlig å reklamere for kjøttprodukter på offentlige områder. Detaljene er imidlertid ikke fullstendig utarbeidet ennå, og det er for eksempel ikke bestemt om bærekraftig produsert kjøtt skal inkluderes i reklameforbudet eller ikke. 

Blandede følelser om forbudet

Selv om enkelte mener at det er helt greit med et slikt forbud, har det også skapt en del misnøye. Dette gjelder spesielt hos kjøttsektoren, som mener at det begrenser ytringsfriheten og at kommunen har gått for langt i å fortelle folk hva som er best for dem. Ziggy Klazes fra partiet GroenLinks, som utarbeidet forslaget om forbudet, har uttalt at dette ikke er bakgrunnen for forbudet.
– Vi skal ikke fortelle folk hva de kan spise og ikke spise, sa hun til radiostasjonen Haarlem105. – Men kjøtt er svært skadelig for miljøet. Vi kan ikke fortelle folk at vi lever i en klimakrise, og likevel oppmuntre dem til å kjøpe produkter som bidrar til denne krisen.

En omfattende problemstilling

Dette er imidlertid en forenklet måte å se på klimakrisen på, ettersom reklameforbudet ikke kan sees på i et vakuum. For eksempel sørger norsk landbruk for over 100 000 arbeidsplasser, og skaper store verdier for hele samfunnet og det norske fellesskapet. Norske bønder driver med aktiv ‘landskapspleie’, og beitende dyr bidrar blant annet til at turstiene i det norske landskapet ikke gror igjen. Norsk landbruk og dyr som beiter i utmarken bevarer også det biologiske mangfoldet i naturen. I tillegg bidrar beitedyr til å binde karbon, noe som betyr at optimalt beite kan føre til et positivt klimabidrag.

Samtidig gjør de topografiske forholdene i Norge at kjøttproduksjon er nødvendig for at vi skal klare å brødfø befolkningen, noe de norske bondeorganisasjonene fremhever sterkt. Norge er blant de landene i verden med lavest totalt landareal som kan brukes til matproduksjon; kun 3 prosent av det totale landarealet i Norge er dyrket mark, og ⅔ av dette arealet kan kun brukes til å dyrke gress. Å redusere produksjonen av kjøtt i Norge vil derfor ikke være forenlig med FN sitt mål om å øke verdens matproduksjon, og FNs klimapanel har nedfelt i sin formålsparagraf at reduksjonen av utslipp ikke skal gå på bekostning av matproduksjon.

Norsk landbruk har også forpliktet seg til å bidra til å sikre en bærekraftig matproduksjon. Blant annet blir 75 prosent av det norske storfekjøttet produsert i kombinasjon med melk, noe som gjør at norsk storfe har lavere klimagassutslipp enn i resten av verden. Samtidig pågår det mange andre spennende prosjekter som undersøker hvordan landbruket kan kutte sine utslipp.

Dette er altså en sak med mange sider, og problemstillingen er omfattende – ikke minst sett fra et norsk ståsted. Å innføre forbud mot kjøttreklame er derfor ikke like rett frem som de nederlandske myndighetene får det til å fremstå.

Kilder: theguardian.combbc.comnortura.nolandbruk.nobondelaget.no

–––––

Hold deg oppdatert! Klikk her for å få nyhetsbrev fra SMAKmagasinet.

ANNONSE