Potet på den politiske agendaen

– Vi må gjøre poteten kul igjen, sa landbruks- og matminister Sandra Borch under en fagdag for potetnæringen onsdag denne uken. Den kan dyrkes i hele landet, er næringsrik og smaker godt, og den er svært lagringsdyktig. Den er rett og slett et kinderegg!

– Poteten er både bærekraftig, god på smak og billig – noe som kommer godt med når mange stadig må se seg nødt til å kutte i matforbruket for å få endene til å møtes, sier ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).

Nøkkelfunksjon i et beredskapsperspektiv

Borch påpekte også at folk er mer bevisst på matberedskap, og det beste vi kan gjøre er å ha løpende produksjon året rundt. Potet kan spille en nøkkelfunksjon i et beredskapsperspektiv med sin gode lagringskapasitet.
– Poteten må også sees i et bærekraftperspektiv der den kan brukes enten til mat, drikke eller avfall som går til oppvarming, sa landbruks- og matministeren da hun åpnet konferansen Potet 2023 arrangert av Norsk landbruksrådgivning.

Bogstrand Sagen støtter opp under dette, og vil trekke frem poteten som løsningen på flere utfordringer vi nå opplever i samfunnet. Hun ser til en rapport fra SIFO som viser at mange har måtte gjøre tiltak for å få endene til å møtes.
– Velg mat av god kvalitet som metter og som gir mye næring for en billig penge. Potet er et perfekt eksempel på dette. Potet inneholder mindre kalorier, mer vitamin C og mer fiber enn pasta og ris. Fiberrik mat metter godt, påpeker hun.

• Les også: Glad i potet? Spis Broccoli

Potetforbruket nesten halvert

Poteten er et av de minst klimabelastende matproduktene, og sammenlignet med ris og pasta krever poteten mindre jord, næring og vann. Det er gode forhold for å dyrke poteter i hele landet, og poteten har svært gode lagringsegenskaper. I dag er 80 % av potetene vi spiser norskprodusert, og vi har et potensiale til å kunne bli selvforsynt.

Likevel ser vi at konsumet av fersk matpotet stuper. De siste 25 årene har forbruket av ferske matpoteter  blitt nesten halvert. I 1996 spiste vi 28,5 kg potet i året per innbygger, men vi 25 år senere kun spiser 18 kg¹.
– Vi ser et generasjonsskifte, der de yngste spiser minst og de eldste spiser mest. Og når de yngste spiser potet, spiser de den ofte i form av bearbeidede potetprodukter som pommes fries, chips og potetmos. Poteten blir nok også dessverre utkonkurrert av ris, pasta, taco og pizza. Den yngre generasjonen trenger nok litt hjelp til å se hvordan de kan bruke fersk matpotet i retter som de liker, og som er budsjettvennlige, sier Bogstrand Sagen.

¹Tall hentet fra Arkiv Frukt- og grøntstatistikk.