8 praktiske tips til å kaste mindre mat

+
Det er lurt å være klar over forskjellen mellom «best før», «holdbar til» og «siste forbruksdato».

Selv om det har vært mye fokus på å redusere matsvinnet de siste årene, er det likevel for mye mat som kastes. Det er fortsatt over 400 000 tonn med mat som havner i søpla hvert eneste år bare i Norge (1). Hver person kaster rundt 100 kg mat, hvorav omtrent halvparten er spiselig, noe som tilsvarer ⅓ av all mat som produseres (2). Det vi kaster mest av, er måltidsrester fra gryter og tallerkener, frukt og grønnsaker, ferske kjøtt- og fiskeprodukter, meieriprodukter og brød og bakervarer.

Undersøkelser viser at mer enn halvparten av matsvinnet kommer fra husholdningene, men det er også et betydelig svinn på mange serveringssteder. For de fleste skyldes nok dette en manglende bevissthet rundt matsvinn, og en tanke om at de små valgene man tar ikke har så mye å si. Totalt sett kan man imidlertid gjøre mye for å redusere matsvinnet. Og ikke bare vil det hjelpe miljøet, men det er også bra for lommeboka – spesielt i disse tider hvor mange opplever at økonomien er litt trang. Vi har derfor samlet 8 tips som kan bidra til å redusere matsvinnet.

1: Se – lukt – smak

Kaster du alle matvarer som har passert best før-datoen, eller bruker du sansene for å avgjøre om maten fortsatt kan spises? Mange matvarer holder seg nemlig godt lenge etter stemplingsdatoen dersom de har blitt oppbevart riktig. Ser maten fin ut? Lukter den normalt? Smaker den godt? Da er det ingen grunn til å kaste den – selv om den har passert datostemplingen.

Det er imidlertid lurt å være klar over forskjellen mellom «best før», «holdbar til» og «siste forbruksdato». På matvarer som har sistnevnte merking, bør man følge datostemplingen. Eksempler på slike matvarer er rå kjøttprodukter som kylling, kjøttdeig og fisk. Her kan det nemlig dannes bakterier som man kan bli dårlig av.

2: Hold kjøleskapet kaldt

Kjøleskaptemperaturen bør holdes på mellom 2ºC og 4ºC. Forskning viser at gjennomsnittstemperaturen i norske kjøleskap er på 5,6ºC. Ikke bare gjøre dette at maten blir fortere dårlig, men også listeriabakterier vokser raskere ved temperaturer over 4ºC. Disse bakteriene kan være til stede selv om maten både lukter og smaker fint.

Selv om kjøleskapet har temperaturmåler, kan man ikke stole blindt på at den viser riktig temperatur. For eksempel vil temperaturen bli høyere jo fullere kjøleskapet er. Man bør derfor bruke termometer, og også måle temperaturen i de ulike hyllene – temperaturen kan nemlig variere fra hylle til hylle. Det er også greit å være klar over at hyllene i døra ofte har høyere temperatur enn resten av kjøleskapet.

3: Hold kjøleskapet ryddig

Dersom du har et ordentlig system i kjøleskapet, vil du ha god oversikt over hva du har og hvor alt befinner seg. På denne måten unngår du at matvarer forsvinner i rotet og blir dårlige. Ha gjerne egne hyller for meieriprodukter, pålegg, grønnsaker og lignende. Sørg også for at du setter nye ting bakerst, slik at du bruker det eldste først.

Dersom uhellet først er ute og du finner noen slappe og skrukkete grønnsaker bakerst i grønnsaksskuffen, kan disse fint brukes i suppe, bakes i ovnen eller lages til puré. Da spiller det ingen rolle om de ikke er helt ferske. Og har rømmen, yoghurten, melken eller fløten blitt sur og/eller klumpete, kan du likevel fint bruke den i vafler, pannekaker, sveler og annen bakst.

4: Oppbevar eggene i kartongen

Egg holder seg best dersom de oppbevares i kartongen i kjøleskapet, og med den spisse siden ned. Dersom dette gjøres, vil de ha svært lang holdbarhet – mye lenger enn datostemplingen tilsier.

Egg er merket med kort holdbarhet fordi vi er nødt til å følge EU sine retningslinjer. I mange europeiske land inneholder nemlig egg salmonella, noe som er årsaken til den korte holdbarheten. Siden norske egg ikke inneholder salmonella, er det heller ikke skummelt å spise egg som har «gått ut på dato».

5: Mugg kan fjernes fra harde oster

Dersom en hard ost har ligget litt for lenge i kjøleskapet og fått noen muggflekker, er det helt trygt å spise den etter å ha skåret bort omtrent 1,5 cm rundt muggbiten.

Dette gjelder imidlertid ikke for flytende og delvis flytende matvarer. I myke oster, yoghurtprodukter og lignende kan mugg-gifter spre seg gjennom hele produktet. Dersom det først har dukket opp mugg i disse produktene, kan man derfor ikke spise dem.

Syrnede meieriprodukter har til gjengjeld lang holdbarhet. De kan derfor spises lenge etter datostemplingen, så lenge de er oppbevart riktig og består testen om å se – lukte – smake.

6: Planlegg innkjøp

Det kan også være fornuftig å lage seg en ukemeny, og gjerne velge retter som bruker de samme ingrediensene. Bruk også historiske data som du kan hente inn fra tidligere innkjøpsstatistikk – både når det kommer til volumer og kundebesøk gjennom dagen. På denne måten kjøper du kun inn det du trenger, og du slipper å sitte igjen med halvfulle poser med grønnsaker som du ikke får brukt.

7: Kjøl ned middagsrester raskt

Omtrent ⅓ av alt matsvinn er middagsrester. Prøv derfor å ikke lage mer middag enn du tror går med, eller ha en plan for hva du skal gjøre med restene. Mye mat kastes også fra tallerkenen fordi magen blir mett før øynene, så det kan være en fordel å tilby mindre porsjoner og heller la gjestene forsyne seg flere ganger.

Dersom du lager mer enn det som selges, bør restene avkjøles raskt. Ikke la restene bli stående i timevis på benken før du putter dem i kjøleskapet. Dette er spesielt viktig for ris og pasta. En tommelfingerregel er at middagsrester bør settes i kjøleskapet i løpet av to timer, og spises innen fem dager. Pasta og ris bør spises innen to dager.

8: Bruk fryseren!

Har du mat som du vet at du ikke kommer til å få spist opp før utløpsdatoen, eller middagsrester som du ikke vil rekke å spise i løpet av få dager? Da er fryseren din beste venn!

Husk at maten som settes i fryseren skal være kald, slik at de frosne matvarene ikke begynner å tine på grunn av temperaturøkningen. Du bør også unngå å fryse ned mat som allerede har vært tint, ettersom det kan gå ut over både kvalitet og konsistens.

Maten bør pakkes i lufttette bokser eller poser, og bør merkes tydelig med dato. Det finnes egne etiketter for dette som kan bidra til en god oversikt på lageret. Det kan også være fornuftig å fryse mat i porsjonsstørrelser, slik at du enkelt kan ta ut akkurat den mengden du trenger.

Hva kan fryses?

Det meste av ferdiglaget mat kan fryses, inkludert supper, sauser, gryter og kokte grønnsaker. Både stekt og rått kjøtt kan fryses.

Brød er også ypperlig å ha i fryseren. Skjær det gjerne opp før du fryser det ned, slik at du kan ta frem det antallet skiver du trenger. Disse kan varmes opp direkte i brødristeren. Rakk du ikke putte brødet i fryseren før det ble tørt? Fortvil ikke – da kan det for eksempel brukes til å lage arme riddere eller krutonger.

Mange meieriprodukter kan også fryses, blant annet smør, yoghurt, melk og fløte. Det er imidlertid verdt å merke seg at både myke og harde oster vil kunne få en uønsket konsistens når de fryses. Smaken forblir derimot helt fin, så du kan godt fryse ned ostene dersom de skal brukes i varme retter, for eksempel i gryter eller på pizzaen. Harde oster kan gjerne rives før de fryses ned.

Frukt kan også fint fryses. Du kan gjerne skrelle og skjære frukten i mindre biter, slik at de enkelt kan brukes i smoothies eller i bakst.

Hva bør ikke fryses?

Rå egg bør ikke fryses ned i skallet. Eggehviten utvider seg når den fryser, og sannsynligheten er derfor stor for at det blir sprekker i skallet. Dette gjør at egget er mer mottagelig for bakterier. Det går imidlertid helt fint å fryse rå egg dersom du pisker dem lett sammen, og oppbevarer dem i små poser eller lufttette bokser. Da kan de holde i opptil ett år!

Grønnsaker som vanligvis spises rå, slik som agurk og stangselleri, vil heller ikke smake spesielt godt dersom de fryses. Det samme gjelder for en del myke urter, for eksempel basilikum. Du kan imidlertid grovhakke urter i en blender sammen med litt olivenolje, og fryse oljen ned i isbitformer.

Rå poteter er heller ikke anbefalt å fryse, ettersom de vil kunne få uønsket smak ved opptining. Skal du fryse poteter, bør du derfor forvelle dem først. Eventuelt kan du lage potetmos av potetene før du putter det i fryseren.

Kilder: forskning.no, naturli-foods.no, godt.no

(1) Tall hentet fra forskning.no.
(2) Tall hentet fra naturli-foods.no.

ANNONSE