Hva vil det si å være en matnasjon?

Regjeringen vil jobbe for at Norge blir en matnasjon innen 2030. Betyr det at vi ikke er en matnasjon i dag? Hva definerer en matnasjon? Hvilke utfordringer står vi overfor?

En ny rapport fra analysebyrået Opinion gir et «Veikart for Matnasjonen Norge 2030». Deler av rapporten ble presentert under åpningskonferansen til Norges største møteplass for alle som jobber med mat og drikke, SMAK 2020, som åpnet 3. mars. Ifølge rapporten er det bare 22 prosent mener at Norge er en matnasjon i internasjonal sammenheng.

I løpet av de fire dagene som SMAK 2020 varer, skal bransjen utforske smaken av et nytt tiår. Åpningskonferansen var dermed et egnet sted for refleksjon rundt Regjeringens visjon om Norge som en matnasjon.

Ny rapport forsøker å gi svar

Ole Petter Nyhaug fra Opinion presenterte et utvalg funn fra den nye rapporten, som er laget på oppdrag fra SMAK 2020, NHO Reiseliv, Norges Sjømatråd og Innovasjon Norge.

I rapporten blir det undersøkt hvilke trender og drivkrefter som vil forme gjestenes preferanser dette tiåret. Videre blir det forsøkt å gi svar på hvordan Norge kan utvikle produkter og opplevelser som imøtekommer etterspørselen.

Senere denne våren skal Regjeringen legge frem en strategi som konkretiserer hvordan det skal jobbes med «Matnasjonen Norge 2030». Næringen, organisasjoner og enkeltpersoner har allerede bidratt med innspill. 

– Vi håper denne rapporten kan bli et spennende bidrag til Regjeringens arbeid med å utforme strategien for Matnasjonen Norge, sier prosjektleder for SMAK 2020 Torill Engelberg.

En analysene i rapporten er at Norge trolig trenger nye, ikoniske nasjonalretter for å komme mer på kartet som Matnasjon. Vi har alle forutsetninger i råvarene – men nasjonalrettene våre har ikke så bred appell. 

Se flere av funnene fra rapporten nederst i artikkelen. 

Flere kjente ansikter var innom scenen for å bidra med sine synspunkter på Norge som en matnasjon, deriblant landbruks- og matminister Olaug Bollestad og sentrale representanter fra ulike deler av bransjen.

Mattrygghet, bærekraft og gode råvarer ble trukket frem som Norges styrker. Den største utfordringen er rekrutteringen til bransjen.

– Jeg synes vi er en matnasjon

– Når jeg hører at Norge ikke er en matnasjon, blir jeg kraftig provosert, fordi det er vi, sa kjøkkensjef Christer Rødseth fra scenen. Han er også kaptein på kokkelandslaget som nylig vant gull i kokke-OL, der 95 prosent av råvarene som ble brukt, var norske.

– Vi er bortskjemte på tilgangen til gode råvarer og har mye ressurser. I tillegg er vi utrolig kreative når det gjelder bruken av råvarene. Kokker fra utlandet kommer til for å lære av oss. Jeg synes vi er en matnasjon, vi har så mye unikt. 

Rødseth fremhevet at Norge har mange fantastiske produsenter som jobber kjempehardt og er kjempestolte av produktene sine. Han oppfordret til å skryte litt mer av oss selv.

Han var også opptatt av at unge kokker har mye å lære av den eldre generasjonen når det kommer til tradisjoner og håndverk, og nevnte flatbrød, sveler, lefser og bakst som eksempler.

– Vi kan gjerne utvikle en egen vri anno 2020, men vi kan ikke la teknikkene dø ut. Ved å lære grunnprinsippene kan unge kokker utvikle matnasjonen Norge videre.

– Jeg synes ikke retter skal definere oss til en matnasjon. Matnasjonen Norge bør defineres av hva vi har, hva vi gjør og hvor mye vi kan. Vi har verdens beste råvarer og verdens beste kokker. Sammen skal vi bygge matnasjonen Norge.

Matglede og fellesskap

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad fortalte hvordan regjeringen vil jobbe for at Norge er en matnasjon i 2030. 

– Mat skal være en kilde til glede, stolthet, god helse og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge. Norge skal bli internasjonalt kjent for en spennende matkultur, sin store sjømateksport og mat- og drikkeopplevelser med norske råvarer i verdensklasse, har Bollestad tidligere uttalt om Matnasjonen Norge 2030.

– Jeg mener at Norge har et vanvittig godt utgangspunkt, sa Bollestad fra scenen på SMAK 2020.

Også statssekretær statssekretær Frøydis Høyem i Helse- og omsorgsdepartementet og Trine Danielsen i Nærings- og fiskeridepartementet bidro med sine synspunkter på hvilken status mat har i Norge.

De tre politikerne var særlig opptatt av mat, ernæring og matfellesskap i et helseperspektiv.

Rekruttering er vår største utfordring

Et gjennomgangstema under konferansen er at rekruttering er avgjørende for at Norge skal kunne utvikle seg som matnasjon. 

Regjeringen har nedsatt et rådgivende utvalg med mål om å identifisere mulige tiltak for å øke rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen.

Under konferansen var det bred enighet om at internasjonale kokke-gull og Michelin-stjerner bidrar til stolthet, engasjement og gode kokker. Rødseth påpekte hvor stort det var å se engasjementet til de 20 lærlingene som var med ASKO Servering til kokke-OL i Stuttgart.

Matnasjonen fra ulike ståsteder

Aslaug Rustad, daglig leder i Matriket Midt, Nina Sundqvist, adm. dir. i Matmerk og Runar Hollevik, konsernsjef i NorgesGruppen snakket om Norge som matnasjon fra bransjens ståsted. 

Daglig leder i Bocuse d’Or Norge, Arne Sørvig, divisjonsdirektør i Innovasjon Norge, Inger Solberg, og administrerende direktør i Norges Sjømatråd, Renate Larsen, snakket om hvordan merkevaren «Matnasjonen Norge» kan bygges internasjonalt.

Åpningskonferansen ble oppsummert av Siri Lill Mannes i samtale med journalist Joacim Lund fra Aftenposten.

Funn fra rapporten

Hva er en «matnasjon»?

Rapporten konkluderer med at det er fire avgjørende dimensjoner som må fylles med matkultur som både folket flest og våre gjester kjenner igjen og liker. Dette er:

• Kulturelle referanser: Ikke hva, men hvor og hvordan vi spiser.
• Distinkte regioner: Mangfold i kvalitet, kultur og produkter.
• Ikoniske retter: Berømte matretter med bred appell.
• Stolte råvarer: Smak, kvalitet, bærekraft og produksjonsmetoder.

SMAKmagasinet kommer tilbake med flere funn fra rapporten.