Innstilt som European Region of Gastronomy 2028

Nordland gjør seg gjeldene på spisekartet. Det kan føre til flere Michelin-stjerner, tror fylkeskommunen.

Den internasjonale juryen har talt – Europas gastronomiske region i 2028 er Nordland.
– Nå blir maten i Nordland kjent – også i Europa. Framover vil turister ønske å komme hit for å smake den. Mat er en kulturopplevelse, sier Svein Øien Eggesvik (Sp), fylkesråd i Nordland.

Med tittelen «European Region of Gastronomy 2028» kan regionen få midler til å utvikle sunne råvarer med fokus på bærekraft, for så å servere dem på bordet.

Høy standard

Ifølge fylkesråden var det ingen overraskelse at Nordland ble utnevnt til europeisk mathovedstad i 2028.
– Vi var ikke helt sikre, men opplegget vi hadde laget til juryen var en suksess. De opplevde høy standard og et kompakt program. At Nordland fylkeskommune vil bidra med cirka 15 millioner kroner har også mye å si. Og så er det ønske om å få med Innovasjon Norge, Samfunnsløftet og private aktører, sier han.

Nå kan også Nordland få et mer regenerativt reiseliv, ifølge fylkesråden.
– Det blir ikke som Kanariøyene, der reiselivet ikke kommer fastboende til gode. Her skal det være ønsket og bærekraftig.

Fantastiske råvarer

– Etter at Trøndelag ble mathovedstad, har de fått flere Michelin-stjerner. Det tror jeg kan skje her også. Ifølge juryen var det mange gode matsteder med potensial. Nordland har mye bra mat, men tidligere har vi ikke klart å få godt nok fram hva som er en typisk matrett i regionen, og gjøre den kjent i Europa. Det er ett av målene framover, sier han.

Eggesvik fremhever god norsk landbrukspolitikk, med begrenset bruk av antibiotika i husdyrhold.
– Dette er et viktig konkurransefortrinn. I tillegg kommer også fantastiske råvarer nettopp fra Nordland. Vi har hvit og rød fisk, lofotlam, og flotte lammeprodukter utviklet i Helgeland. Vi er også et stort grasfylke, med mye kjøttproduksjon, blant annet fra gris. Sammen med Troms produseres det mye melkeprodukter. Om du ser for deg melkekartonger lagt fra Nordkapp til Cape Town – så hele veien tilbake til Nordkapp og enda litt til – får du omfanget. Vårt område er ideelt for grasproduksjon, understreker han.

Da Eggesvik vokste opp i Beiarfjorden, spiste de bare fisk – noe som i dag regnes som en luksus.
– Denne tilgangen på sjømat er ikke like god i byene, men tilbudet blir bedre. I januar åpner Favn Servering Sjøbaren, som blir Bodøs første rendyrkede fiskerestaurant, opplyser han.

– Diane Dodd, jurymedlem og president av International Institue of Gastronomy, Culture, Arts and Tourism, la også merke til at fylket har mange gode alkoholfrie, lokale håndverksdrikker, legger han til.

Samisk matkultur

Noe som skiller Nordland fra andre norske steder, er den samiske tradisjonsmaten. Juryen la merke til dette under sin rundtur i fylket, da de besøkte et samisk sted i Lødingen som heter Boazovázzi.

Juryen reiste gjennom Nordland sammen med Nordnorsk Kompetansesenter MAT og møtte rundt 50 aktører fra regionen.
– Dette er en kald region med varme hjerter, uttalte juryen under pressekonferansen for innstillingen.

Bygger på erfaringer

Nå som Nordland er innstilt i den prestisjefylte kåringen, planlegger fylkeskommunen å bygge videre på erfaringene fra Bodø2024, da Bodø var europeisk kulturhovedstad. Kulturhovedstadsåret ble gjennomført med mer enn 1400 arrangementer og totalt over 300 000 publikummere. Det resulterte i en 59 prosent økning i internasjonale besøkende i 2024.
– Vi prøver å ta med lærdom fra det. Vi forsket underveis i det året, og det skal vi gjøre nå også. Vi er allerede i gang med loggføring. 2028 nærmer seg raskt. Under Bodø2024 kom Europa til oss, ikke motsatt. Det ønsker vi å gjenta med mat. Turismen har økt kraftig i Lofoten/Vesterålen og på Helgeland, og sesongene blir lengre. Vi har fått mer vinterturisme, konstaterer han.

Eggesvik mener nøkkelen for å utvide sesongene er å få bygd opp verdikjeder og matdestinasjoner for interesserte reisende.
– Ved Vefsn landbruksskole utenfor Mosjøen har vi prøvd å bygge opp et «fra jord til bord»-konsept hvor framtidige kokker læres opp i nordnorsk mat, samtidig som at mye av maten produseres der lokalt. De siste fem til ti årene har mange flere kommet til matfeltet som resultat av dette, avslutter han.