Mellom beite og blåmugg på Gangstad

Langs Den Gyldne Omvei på Inderøy i Trøndelag ligger Gangstad Gårdsysteri – et sted hvor historien sitter i veggene. Gården Øvre Gangstad har vært i familien Aasens eie siden 1913, og melk har alltid vært en del av driften. Men det var først i 1998 at det ble skrevet nasjonal historie her, da Astrid Aasen og ektemannen Perry Frøysadal åpnet landets første autoriserte gårdsysteri på kumelk.

Det som startet som et pionérprosjekt, er i dag et av Norges mest respekterte gårdsysterier – nå ledet av neste generasjon. 
– Alt begynte med salatost, forteller Maren Gangstad, daglig leder i ysteriet. – Astrid ønsket seg en arbeidsplass på gården, men var allergisk mot kyr. Hun begynte å eksperimentere med salatost i kjelleren – et begrep som ikke fantes på den tiden. Hun var tidlig ute, og satte standarden for det vi gjør i dag.

Maren flyttet til gården i 2014 og startet i ysteriet tre år senere. Med bachelor i Matvitenskap og erfaring fra Synnøve Finden, har hun videreført arven.
– Vi lager fortsatt ost på gamlemåten – for hånd. Hver ost blir håndtert mange ganger før den er klar for salg.

Ost i verdensklasse

Produktene deres, fra Snadderost og Salatost til verdensmesteren Nidelven Blå, har blitt nasjonale favoritter.
– Det ga stor effekt å bli verdensmestre. Etter at Nidelven fikk gull i oste-VM, har etterspørselen økt enormt – og ikke bare etter den, men etter alle ostene våre, forklarer Maren. – Vi lager så mye vi kan, men klarer likevel ikke å møte etterspørselen. Det er lagringsrommene som setter begrensningen på hvor mye ost vi kan lage, og det er ikke bare-bare å trylle frem mer plass. Men det er jo egentlig et luksusproblem!

Før Nidelven Blå ble kåret til verdens beste ost, ble den lagret i omtrent fire måneder. Nå forteller Maren at den lagres i minst seks.
– Det er variasjoner mellom hver ysting, og derfor ingen 100 % fasit på når osten er klar for salg, sier hun. – Det er jo noe av det som er spennende med å lage ost. Man tenker at man har en resept, men så endrer plutselig ting seg. Det kan for eksempel være at sesongene skifter, eller at dyrene skal ut på beitet. Da endrer melkekvaliteten seg, og vi må gjøre tilpasninger i ystingen.

Helse og trivsel for folk og fe

I fjøset er det Ole Morten Gangstad som har tatt over stafettpinnen. Han er fjerde generasjon, og har alltid hatt interesse for gårdsdrift.
– Men jeg hadde nok ikke tatt over hvis vi ikke hadde hatt ysteriet, sier han. – Det er mye jobb, så man gjør jo ikke dette uten ordentlig interesse og motivasjon.

I 2023 stod et nytt fjøs ferdig, og det har blitt designet med fokus på helse og trivsel – for både mennesker og dyr.
– Vi driver løsdrift, noe som er mer naturlig. I tillegg har vi fått en smartgate som gjør at jeg ikke trenger å hente kyrne. Smartgaten registrerer hvilken ku som går ut, og hvis den er klar for melking, blir den sendt inn i fjøset igjen og kommer ikke ut før den har melka seg, forklarer Ole Morten. – Etter melking får de lov til å komme ut på et nytt beite, noe som er det beste de vet om. Så de lærte seg raskt at det lønner seg å bli melka!

At kyrne trives på gården, er det ingen tvil om. Beviset finnes nemlig i pelsen deres.
– Flere av kyrne våre har såkalte trivselsroser i pelsen, som dukker opp når de har det bra, sier Ole Morten. – Vi har blant annet gummigulv, noe som fører til mindre halting. Det gjør at de har det bedre, og at de lever lenger. Gummigulvet var kanskje det største løftet på dyrevelferden. Kyrne våre er nå så avslappa at vi som oftest ikke trenger å hjelpe til med kalvingen. Vi har en egen kalvingsbinge, hvor de flyttes et par uker før kalving. Der har de god plass, og de kan slappe av og la kroppen forberede seg på kalvingen. Så nå går det som oftest helt av seg selv, og jeg trenger sjelden å bistå.

Et gårdsliv i balanse

Om sommeren er Gangstad et populært reisemål – ikke minst på grunn av kalvene.
– Vi har mye besøk, spesielt på godværsdager. Da går det store mengder iskrem og sorbet, og vi kan selge opp mot 500 kuler is om dagen, sier Maren. – Det er også en del busser som kjører Den Gyldne Omvei, og da stopper de ofte innom her.

Likevel passer de på å holde litt igjen i tøylene:
– Vi har veldig mye vi ønsker å gjøre, men vi må også tenke på bedriften og gården. Vi produserer for fullt, og har rett og slett ikke tid til å tilby store opplevelser i de lokalene vi har i dag. I tillegg er det viktig å tenke på at vi bor tre generasjoner her på gården, og vi skal jo også ha et privatliv utenom åpningstid. Det er jo en grunn til at vi holder stengt i helgene. Så det er ikke sikkert at vi skal bli så veldig mye større. Men hvorfor skal man bli stor når man er lykkelig som liten? Det viktigste er tross alt å holde på kvaliteten, avslutter Maren. 

Produktene fra Gangstad Gårdsysteri er såkalte Matskatter, og kan bestilles på askoservering.no.