Slik er det norske frukt- og grøntforbruket

Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) har to fagdager i året. På forrige fagdag, i oktober 2024, så man en god økning i inntaket av frukt og grønt i den norske befolkningen. Har denne utviklingen fortsatt?

Frukt- og grøntstatistikken viser utviklingen i volum og omsetningen av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. På årets første fagdag ble de nye tallene for 2024 presentert av av Tore Angelsen, analysesjef i OFG. Der fikk vi vite at det norske frukt- og grøntmarkedet økte med 2 prosent i volum fra 2023 til 2024.

Økt gjennomsnittlig forbruk

Både forbrukstall og volumtall viser en økning av frukt, bær og grønnsaker. Vi ser altså fortsatt en positiv økning.

Det er to kilder som viser økning i 2024. Den ene er «5 a day Europe», der forbrukerne selv oppgir eget inntak av frukt, bær og grønnsaker. Denne viser en økning i gjennomsnittlig forbruk fra 2,9 til 3,3 porsjoner daglig. Den andre kilden er volumstatistikk over frisk frukt og grønt. Denne viser en økning som er noe lavere enn «5 a day Europe», men det er en økning også her.

Mens gjennomsnittlig forbruk økte fra 2,9 til 3,3 porsjoner per dag, økte andelen som spiser 5 om dagen fra 18,6 til 24,5 prosent. Undersøkelsen viser også at det er en økning i antall porsjoner frukt og grønt hos barn. Det er spesielt de yngre barna (mellom 2 og 10 år) som spiser flest porsjoner (ca. 3,8 porsjoner), mens det står dårligst til hos tenåringene (ca. 3,1 porsjoner).

Redusert norskandel

I fjor så man dessverre en nedgang i andelen norske produkter. I 2023 var norskandelen på 42 prosent, mens den i 2024 var 39 prosent. Dette har imidlertid en logisk forklaring. Ekstremværet «Hans» herjet i landet i 2023, og ødela mange avlinger. Dette gjorde at vi i 2024 gikk tom for norske lagringsvarer tidligere enn vanlig, og vi måtte derfor belage oss på importert frukt og grønt.

Noen eksempler på dette er løk, som har gått fra en norskandel på 73 prosent til 55 prosent, og poteter som har gått fra 88 prosent til 79 prosent. Det totale forbruket har imidlertid økt med henholdsvis 10 og 6 prosent.

Hvordan få nordmenn til å spise mer grønt?

På UMAMI Arena holdt Nofima et foredrag som handlet om hvordan man kan få norske forbrukere til å spise mer frukt og grønt. Flere prosjekter i gang for å oppnå dette.

Seniorforsker Hanne Larsen ved Nofima arbeider med utvikling av lagringsteknologier og emballasje for å forlenge holdbarheten og kvaliteten på norske frukt- og grøntprodukter. Siden frukt og grønnsaker har høyt vanninnhold og «puster», kreves riktig temperatur og atmosfære for å holde kvaliteten. Nofima tester derfor ut ulike teknologier som skal senke respirasjonsnivået uten at produktene «kveles», slik at holdbarheten øker. Emballasje er også viktig for å unngå uttørking og svinn; for eksempel mister gulrøtter 20 prosent av vekten sin i løpet av 3 uker uten plast, mens poteter blir grønne etter bare 84 timer i lys. Hensikten med disse tiltakene er blant annet å redusere svinn og utvide sesongen for norskprodusert frukt og grønt. Forskningen er altså en del av arbeidet mot målet om 60 prosent norskandel innen 2035.

Et annet prosjekt drives av Jens Petter Wold, og innebærer måling av smak i frukt og grønt uten å ødelegge produktet. Denne målingen er basert på smarte sensorer og nær infrarød spektroskopi (NIR). Denne metoden gjør det mulig å måle sødme, syrlighet, bitterhet og andre smaksprofiler raskt. Metoden er validert av det sensoriske panelet på Nofima, som har bekreftet høyt samsvar mellom objektive målinger og menneskelig smakssans. Denne målingen vil gjøre at produsenter kan sortere og kvalitetssikre produkter i sanntid, som igjen kan sikre forbrukerne en bedre smaksopplevelse og dermed bidra til økt konsum.