Werkland med beste tallerkenrett i Lyon

Norges kandidat i Bocuse d’Or, Håvard Werkland fra Kyrksæterøra, tok en solid 4.plass og vant for beste tallerkenrett i Lyon i kveld. Frankrike, Danmark og Sverige tok henholdsvis gull, sølv og bronse.
Bocuse d’Or i Lyon er verdens mest prestisjefylte konkurranse i kokkekunst. Mandag kveld 27. januar tok Håvard Werkland og det norske teamet en gjev 4.plass i verdensfinalen i Lyon. Kun 2,5 poeng skilte Norge fra Sverige og en pallplassering. Det norske teamet sikret prisen for beste tallerkenrett i konkurransen, basert på råvarene ørnefisk og hummer.
Team Norway består av kandidat Håvard Werkland, commis Grunde Gillund og coach Christopher W. Davidsen. Sven Erik Renaa er teamets president.
Følgende priser ble delt ut under Bocuse d’Or mandag 27. januar
- Gull: Frankrike
- Sølv: Danmark
- Bronse: Sverige
- Beste tallerkenrett: Norge
- Beste fatrett: Ungarn
- Beste commis: Camille Pigot, Frankrike
- Social Commitment Award: New Zealand og Chile
Om Bocuse d’Or
Bocuse d’Or er verdens vanskeligste og mest prestisjefylte kokkekonkurranse. Verdensfinalen arrangeres annethvert år i januar i Lyon. De 24 teamene som møtes der, er de som står igjen etter nasjonale og fire regionale kvaliker i toårsperioden forut. Bocuse d’Or er karriereendrende for enhver deltakende kokk, og især for mesterkokkene i toppsjiktet. Pallplass er en utrolig krevende prestasjon. Norge leder sammenlagt-statistikken siden 1987 med 13 pallplasser i verdensfinalen, og åtte av åtte mulige pallplasseringer i Europafinalen.
Norsk Bocuse-deltakelse
Arne Brimi var første kokk som deltok for Norge i Bocuse d’Or i 1987. Siden har kjente norske kokker som Eyvind Hellstrøm, Bent Stiansen, Sven Erik Renaa deltatt. Ingen annen nasjon har tatt flere medaljer i Bocuse d’Or enn Norge. Norge har tatt fem gullmedaljer, ved Bent Stiansen (1993), Terje Ness (1999), Charles Tjessem (2003), Geir Skeie (2009) og Ørjan Johannessen (2015).