Hvorfor finnes cocktails?

Cocktailens plass i trendbildet varierer fra ett tiår til det neste. Men den har liksom alltid vært der. Eller har den det? Selvfølgelig ikke. Så når dukket den opp? Og hvorfor skriver vi om det?

Fordi gode historier er en like stor del av drikkebildet som drikken selv. Nesten. Dette som svar på siste spørsmål i ingressen. Men når ble egentlig cocktailen født?

Britisk-amerikansk

«En type drink som består av brennevin, sukker, vann og bitter, og som avkjøles med isbiter» er Store norske leksikons definisjon av cocktail. Som også kan fortelle at selv om cocktail er en drink, så er ikke en drink nødvendigvis en cocktail …

Selve ordet cocktail – som substantiv for en drink – skal for første gang ha dukket opp i skrift i London-avisen The Morning Post and Gazetteer, så tidlig som i 1798. Fem år etter sto ordet på trykk i en lett spøkefull artikkel i New Hampshire-avisen The Farmer’s Cabinet. Men hva cocktail faktisk var, kunne man ikke lese før i 1806. Da ble hele oppskriften avslørt i New York-avisen The Balance, and Columbian Repository.

Eller bare amerikansk?

Så hvem fant på greia? Det vet vel ingen. Men fyren som gjorde cocktailen kjent var i alle fall en flamboyant levemann ved navn Jerry Thomas. «The Professor» – som han gjerne ble kalt – skal ha vært den som definerte selve bartender-rollen, gjennom boken How to Mix Drinks or The Bon Vivant's Companion. Og det var i denne boken at han beskrev cocktailen som en av flere drinker som bartenderen måtte mestre til fingerspissene. Det er forøvrig også «Professor Thomas» som krediteres for den bokstavelig talt brennhete cocktailen Blue Blazer.

Eller litt britisk?

David Wondrich, forfatteren bak boken Imbibe! – en hyllest til nettopp «Professor Thomas» – peker på at selv om cocktailen oppfattes som erke-amerikansk, så kommer utgangspunktet uansett fra Storbritannia. Selv professoren selv peker på britisk punch som viktig inspirasjon.