Krig og fred og suppe og sånn

Den første kappelkrigen var en religiøs borgerkrig som fant sted i Det gamle sveitsiske edsforbund under reformasjonen i Sveits. Etter flere år med uenigheter og provokasjoner, erklærte protestantene krig mot katolikkene den 8. juni 1529.

De protestantiske styrkene marsjerte til Kappel am Albis. De ankom den 10. juni, og møtte der de katolske styrkene for slagsmål. De to partene var klare for å kjempe til døden over sine religiøse ulikheter – helt til den ikoniske melkesuppen ble brakt på banen.

Legenden om melkesuppen

For å unngå åpen krigføring prøvde de rivaliserende partene å forhandle frem en fredsavtale. Bistått av en lokal sorenskriver trakk de religiøse lederne seg unna området for å gjennomføre meklingen.

Slitne og sultne etter den lange marsjen, bestemte soldatene seg for å legge fra seg våpnene sine mens forhandlingene pågikk. De begynte så å snakke med hverandre. Ifølge historien satte soldatene til slutt opp en gigantisk suppegryte på midten av slagmarken, og laget melkesuppe sammen; katolikkene stod for melken, mens protestantene stilte med brød. Måltidet lettet stemningen, og ga forhandlerne nok tid til at de klarte å komme frem til en fredsavtale to uker senere.

Dette området kalles fortsatt for «melkesuppebeitet», og er i dag prydet av et minnesmerke kalt Kappeler Milchsuppenstein-monumentet. Suppen og dens rolle i den religiøse konflikten er dypt forankret i sveitsisk kultur. Historien om den første kappelkrigen inspirerte også Albert Anker til å lage et maleri i 1869 som skildrer den berømte scenen. Han regnes som Sveits’ «nasjonale maler», og «Die Kappeler Milchsuppe» er hans mest berømte kunstverk.

Selv om konflikten blusset opp igjen kun to år senere, i det som kalles den andre kappelkrigen, sees melkesuppen fortsatt på som et symbol for Sveits, og som et symbol for nøytralitet og kompromisser.

Dette er melkesuppe

Melkesuppe ble tradisjonelt kun laget med to ingredienser: melk og brød. I dag er det imidlertid vanlig å også tilsette Sbrinz, en sveitsisk ost som kan minne om parmesan. Ellers tilsettes det ofte løk, hvitløk, buljong og diverse andre kryddere, før man topper suppen med noen persillekvaster.

Melkesuppe serveres både hjemme og på restauranter, men det skal nevnes at den ikke er like vanlig i dag som den var på 1500-tallet. Det er likevel fortsatt vanlig å servere melkesuppe når det oppstår uenigheter mellom ulike parter, slik som for eksempel mellom politikere. 

Kilder: wikipedia.org, atlasobscura.com, bbc.com

–––––

Hold deg oppdatert! Klikk her for å få nyhetsbrev fra SMAKmagasinet.