Et innblikk i fordums godteri

For mange er lørdag den beste dagen i uka – på grunn av lørdagsgodtet, selvsagt. Sjokolade, søtsaker, godteri … det finnes knapt nok noe bedre. Men hva spiste man som godteri før det moderne godteriet dukket opp?

Sukkeret kom ikke til Norge før på 1600-tallet, men «godteri» har vært spist siden tidenes morgen. Man måtte bare være litt mer kreativ før i tiden – og litt mindre kresen.

Søte plantevekster

Det som regnes som ‘vikingtidens søtsak’, er planten kvann (Angelica archangelica). Den var en viktig matkilde med søtlig smak. Vikingene spiste den derfor da søtsuget meldte seg.

Vi hadde nok imidlertid blitt skuffet dersom vi hadde fått servert kvann som «godteri» i dag, for smaken er visstnok ganske bitter – og ikke egentlig spesielt søt. Vikingene hadde derimot ikke mange kilder til sukker, og kvann var derfor en viktig ressurs. Ellers spiste de også bær, epler og honning. Det var heller ikke uvanlig å bruke honning som søtningsmiddel på annen mat. 

Sukkeret kommer til Norge

Sukkeret kom til Norge på 1600-tallet. Det begynte da å dukke opp nye varianter av godteri, som minner mer om det vi forbinder med godteri i dag.

Sukker var imidlertid en luksusvare, og ikke alle hadde råd til å kjøpe godteri. Den billigste varianten var rett og slett bare sukkerklumper – kjent som kandis. Deretter hadde man drops, som gjerne var tilsatt ulike smaker, som oftest lakris eller forskjellige fruktsmaker. Karameller var også en rimelig variant, som det var mulig å lage hjemme.

Da melisen kom til Norge på 1800-tallet, dukket også marsipanen opp. Mandler hadde allerede vært tilgjengelig i Norge i flere hundre år, men sammen med melisen kunne man altså lage søtsaker ut av nøttene.

Sjokolade blir en storfavoritt

Sjokoladen slik vi kjenner den i dag, dukket opp i 1847. I Oslo dukket den første sjokoladefabrikken opp i 1852, mens Freia ikke dukket opp før i 1889. Da Freias melkesjokolade kom på markedet, ble den imidlertid raskt folkets favoritt – og har vært det siden.

Fra 1910 hadde flere råd til å kjøpe sjokolade, og populariteten økte derfor jevnt – selv under første verdenskrig. Sommeren 1914 reiste nemlig Freias eier, Johan Throne Holst, til Hamburg. Der ble han gjort oppmerksom på at krig var uunngåelig, og han gikk da til innkjøp av store mengder kakaobønner og andre råvarer. Under første verdenskrig kunne derfor Freia sjokoladefabrikk holde produksjonen gående uten å måtte stenge én eneste dag. Dette gjorde at Freia kunne selge sjokolade til lave priser, og sjokolade ble derfor sett på som et rimelig produkt med høy næringsverdi. Dette var viktig i en tid hvor det ellers var mangel på mat.

Harde kår under andre verdenskrig

Andre verdenskrig var imidlertid tøffere. Da Norge ble okkupert av Tyskland, ble det nemlig ekstrem matmangel. Ikke bare var det vanskelig å få tak i sukker og godteri, men folk prioriterte å bruke det lille de hadde av penger på ordentlig mat fremfor godteri – forståelig nok.

Siden etterkrigstiden har imidlertid godteri, med Freias sjokolade i spissen, vært høyt elsket av både barn og voksne. Faktisk er det norske sjokoladekonsumet helt i verdenstoppen! Det er først og fremst melkesjokolade som frister mest, men også forbruket av mørkere varianter med høyere kakaoinnhold har økt betydelig de siste ti årene.

Kilder: nhm.uio.no, freia.no, forskning.no

–––––

Hold deg oppdatert! Klikk her for å få nyhetsbrev fra SMAKmagasinet.