Ferdig saus og bunn som smaker topp

Du skal lete lenge etter gjester som ikke liker italiensk pizza. Så hvorfor lete? Bruk heller tiden på spennende topping. Bunnen kommer ferdig, med saus!

Italiensk pizza er ikke bare godt: det er også et fint verktøy i kampen mot matsvinn. Rester og «til-overs-råvarer» kan bli til nyskapende topping på like nyskapende pizzavarianter, til glede for store og små. Har du ferdigbunner med saus parat, er pizzaen dessuten klar i en fei.

Ferdige bunner med saus fra Unil+

I vårt eksempel har vi brukt pizzabunn fra Unil+, som er laget i Nord-Italia – som seg hør og bør. Der får deigen modne i 24 timer før den deles opp og strekkes for hånd. Deretter blir den forstekt med saus i vedovn. Skikkelig håndverk, med andre ord.

Siden ingen italienske pizzaer er italienske uten mozzarella, begynner vi med å dekke bunnen med små terninger – cubetti – av mozzarella-ost. Så litt olje før steking. Deretter topper vi med parmaskinke, basilikum-blader og parmesanost. Så enkelt, og så godt. PS: Osten og skinken kommer også fra Unil+.

Morofakta

Ifølge legenden var det Gino Valente som introduserte nordmenn for italiensk pizza, helt tilbake i 1963. Men den italienske pizzaen som sådan er mye, mye eldre. Én av opprinnelseshistoriene går på at romerske soldater – den gangen Romerriket var et omfangsrikt faktum – fikk smake det jødiske, usyrede matza-brødet i det som i dag er Israel og Palestina. Soldatene skal så ha forsøkt å kopiere det flate matza-brødet hjemme, etter endt militærtjeneste. Resultatet ble i stedet en tidlig pizzabunn – på en måte. Pizzalignende retter skal forøvrig ha blitt sporet helt tilbake til bronsealderen, så hvilken som er den riktigste fortellingen er uvisst.

Det som imidlertid er helt sikkert er at velsmakende, flate og runde brød har en lang historie i landene rundt Middelhavet. Blant annet fungerte de som «spiselige tallerkener» for gryteretter.

Kilder: Store norske leksikon, Life in Italy

–––––

Hold deg oppdatert! Klikk her for å få nyhetsbrev fra SMAKmagasinet.