Svensken som definerte Chicago

Neste gang du gjester Chicago, bør du kanskje smake en liten Jeppson's Malört: drikken som lurte forbudstidens forbud, og som ble vindbyens skandinaviske bumerke.

Jeppson's Malört – som er svensk for Jeppsons malurt … – er et amerikansk brennevin som i likhet med absint bruker urten Artemisia absinthium som smaks- og effektmessig drivkraft. Malurt, som skal være norrønt for «mølldreper», sier noe om intendert bruksområde. I menneskekroppen skal malurt – som på engelsk kalles «wormwood» – kunne ta knekken på både bendelormer og annet utyske. For som lesere av vår tidligere spalte «Drikken du ikke visste at du må ha» godt vet, så har de aller fleste sterkere drikker en medisinsk opprinnelse. Men det var kanskje ikke tilfelle for svensk-chicagoaneren. Hvis så, så var det i alle fall omvendt ...

Sigar etc.

Historien om Jeppson's Malört begynner med svenske Carl Jeppson, som dro over Atlanteren og gjorde amerikaner av seg i 1888. Vel fremme i Chicagos «lilla Sverige» Andersonville møtte han med-svenskamerikanske Thekla Hedwig Samuelson, giftet seg, og fikk to barn.

Som forretningsmann med middels suksess bidro Jeppson til familiebudsjettet ved å mekke biler og å selge sigarer. Blant annet. PS: Dette med sigarer er en nøkkel.

For vond til å kunne forbys

Da «the Volstead Act» innledet den amerikanske forbudstiden på 1920-tallet, så Jeppson – som mange andre (kanskje særlig italiensk-amerikanere …) – forretningsmuligheter. Men i motsetning til indikerte gangstere gjennomførte Jeppson sitt alkoholstunt helt – eller i det minste nesten – lovlig. Han destillerte helt enkelt tradisjonelt skandinavisk brennevin, men med malurt som smakssetter. På grunn av malurtens tradisjon som medisin ble Jeppsons drikk også til medisin – som tilfeldigvis inneholdt noe alkohol.

Smaken ble deretter. Legenden sier at Jeppson laget drikken slik han gjorde fordi den var det eneste han kunne klare å smake, etter årevis som tung sigarrøker. Legenden sier videre at da alkoholforbudets håndhevere ville titte nærmere på Jeppson's Malört, ble kontrollantene likegodt tilbudt hver sin smaksprøve. En dråpe var nok, og de høye herrer var overbeviste om at örten umulig kunne nytes. Så da var alt greit.

Ikke rik, men legende

Da forbudstiden var overstått i 1933 regnet Carl Jeppson med at malurt-drikken raskt ville bli utkonkurrert av bedresmakende brennevin. Så han solgte likegodt hele forretningen med minimal fortjeneste. Men Jeppson's Malört ble faktisk populær – med tiden, og er i dag regnet for en Chicago-legende.

PS: Jeppson's Malört er ikke å få i Norge. Ennå …