Bringebærlandet

På Bringebærlandet mellom Drøbak og Ås vokser Glen Ample på 26 mål med eldgammelt jordbruksland. Bringebærene som ikke når opp i kurvenes skjønnhetskonkurranse får en ny vår som vin og mjød.

– Bringebær er kresne på jordsmonn, og her får de noe av det beste, konstaterer daglig leder og bringebærbonde på Bringebærlandet Roy Andersen. Tvers gjennom kommunen går nemlig «Ås-avdelingen» av Raet, den største sammenhengende randmorenen i hele Skandinavia. Her har våre formødre- og fedre drevet jorden i tusenvis av år.
– Jorda vi planter i gjør 80 prosent av jobben. 10 prosent er vær, og resten er opp til oss.

Godt å spise, godt å drikke

At bringebær er snadder er noe alle vet, og i vår bransje brukes både ferske og frysetørrede bær for alt det er verdt. Men at bringebær også kan bli god drikke – utover den tradisjonsrike saften – var ikke opplagt for alle. Derfor ble Roy Andersen og kona Åse-Marit Thorbjørnsrud pionerer da de i 2016 satset på dessertvin av bringebær.
– Det var lovendringen som tillot gårdssalg av egenprodusert alkoholholdig drikke som gjorde det mulig å starte lønnsom vinproduksjon, forklarer Andersen. Og siden den gang har det gått slag i slag. I 2019 ble bringebærvinbøndene likegodt hyllet med Bedriftsutviklingsprisen i landbruket i Akershus. Med tiden har også sortimentet økt, med både isvin, en musserende vin, en aromatisert vin og bringebærmjød. Rykende fersk av året er Bringebærdrikk, et alkoholfritt vin-alternativ for et voksende bransjesegment.

Manuell

Glen Ample er altså navnet på bringebærsorten som nyttes på Bringebærlandet. Dette er en skotsk variant som ble introdusert på norske åkere rundt år 2000, og har gjort stor lykke blant annet på grunn av sin robusthet. Hver sesong plukkes det 20 tonn Glen Ample-bær fra de seks kilometerne med bringebærplanter i morenejorden, og plukkingen skjer manuelt.
– Det behøves en nennsom hånd for ikke å skade bærene, fortsetter Andersen. – Og nennsom transport og oppbevaring.

Derfor har Roy Andersen laget en egen «Reodor Felgen-vri» ved å konvertere barnevogner om til bringebærtraller.
– Fjæringen er god, og bærene ser ut til å trives.

Apropos Reodor: Bringebærbonde Andersen har nettopp rigget et snedig vanningssystem for bærplantene sine. Her fraktes vann ved hjelp av solcellepaneler og brukte elbilbatterier fra et lite tjern nedenfor og opp til oversiden av bringebæråkeren, der tyngdekraften lokker vannet nedover igjen. Resultatet er 80 prosent kutt i klimautslipp.
– Plantene vannes rundt tre ganger i døgnet, med vann tilsatt gjødsel. Nøyaktig hvor mye de vil ha, får jeg vite av jordsensorer som snakker med mobilen min.

Utover gjødsel har team Andersen/Thorbjørnsrud også tatt i bruk bikraft, mot skadedyr. Et sett bikuber huser de flygende bringebærvaktene, som i tillegg belønner gården med en ganske så unik – og uhyre populær – bringebærhonning.

I bingen

Bærene som ikke selges hele, eller fryses, går altså til vinproduksjon. Denne foregår i et nedlagt grisehus som ligger midt mellom utsalgsboden og bringebæråkeren. Produksjonen er ganske liten, og skjer ganske manuelt. Noe som sikrer denne lokale ektheten som gjestene gjerne vil ha.
– Vinene våre har virkelig slått an, og selges nå på noen av landets ypperste restauranter, avslutter en stolt vinbonde fra Bringebærlandet.

–––

Hold deg oppdatert! Klikk her for å få nyhetsbrev fra SMAKmagasinet.