Det spirer og gror både i innmark og utmark, i grøftekanter og skogteiger, og det gir fantastiske muligheter for å høste av naturens overflod. Den ene nytteveksten etter den andre popper opp omkring oss, men hvor flinke er vi egentlig til å utnytte den store ressursen som de mange nyttevekstene er?
- Dato 09.06.23
- Tekst Nils Henrik Sjo
- Foto Nils henrik Sjo
Svaret på det er nok at det er blitt en økende interesse for å lære mer om og bruke mer av ulike nyttevekster, uten at vi er i nærheten av å utnytte det potensialet disse plantene representerer. Sett fra et bærekraftperspektiv er dette et tankekors. Hvorfor det har blitt slik er det sikkert mange forklaringer på, men mye handler nok om at kunnskapen om hvordan man utnytter mange av disse plantene er gått tapt. Vi tråkker forbi, over og på planter og vekster som kan gi mange gode smaksopplevelser og en god tilgang på vitaminer og mineraler.
Derfor kan det være verd å se litt nærmere på enkelte nyttevekster og hvordan man kan bruke dem i matlagningen. Det kan gi særpreg og tilføre nye og spennende elementer i retter og på menyer. I en artikkelserie på smakmagasinet.no vil vi i tiden fremover ta for oss enkelte nyttevekster og bruken av disse.
Et dårlig rykte
Vi starter med en vekst som har fått et dårlig rykte, i alle fall blant hageeiere som er opptatt av grønne prydplener. Til tross for iherdig innsats, skal det godt gjøres å unngå den standhaftige løvetannen med sine sterkt gule blomster. Men for noen er dette en plante som kan brukes til mye spennende. En gang i tiden var den en viktig matplante, og i sin tid ble den innført til Amerika nettopp som matplante. Den inneholder store mengder vitamin A, C og K, inkludert kalsium og jern. Unge, friske blader kan gjerne brukes i salat eller kokes og brukes som stuing. De inneholder mindre av den bitre, hvite saften som finnes i alle deler av planten.
Kaffeerstatning og vin
Også knoppene er anvendelige og kan stekes og serveres sammen med både fisk og kjøtt.
Løvetann dyrkes også kommersielt for salatproduksjon bl.a. i Danmark, Tyskland og Frankrike. Planten blir gjerne ofte tildekket under dyrkingen fordi den da mister noe av bitterheten.
Ved siden av friske, unge blad og knopper, kan man også bruke roten. Vasket og tørket kan den kokes og brukes som andre rotgrønnsaker. Under krigen ble roten også mye brukt som kaffeerstatning.
Det er heller ikke uvanlig å lage vin av løvetann, og smaken av vinen blir ikke påvirket negativt av bitterheten i plantesaften. Det finnes mange ulike oppskrifter på hvordan man lager løvetannvin som kan karakteriseres som en mild hetvin.
Her er en av dem:
Har du tid, får du det beste resultatet om du lager vinen bare av det gule i blomsten. Bruker du hele blomsterkronen, får du en litt bitrere smak
Til 5 liter vin trenger du:
- 3 liter av bare det gule på løvetannblomsten
- 4 liter vann
- 2 kg sukker
- 1 sitron
- 4 appelsiner
- 50 gram gjær
Når du plukker blomstene du skal bruke til vinen, bør du finne et sted et godt stykke unna veier for å unngå støv og andre forurensende partikler. Sank gjerne tidlig på morgenen før insektene har begynt sin høsting av nektar og pollen. La blomstene ligge i en bøtte til kvelden. Hell over kokende vann, dekk til å la det stå i to døgn. Sil deretter innholdet gjennom et klede og press ut saften. Rør så inn sukkeret. Tilsett skall fra appelsinene og saften fra appelsinene og sitronen. Tilsett gjær, dekk til og la det hele stå på et mørt og temperert sted imellom 2 og 3 uker.
Sil deretter blandingen på ny og hell den over på en vinballong med gjærlås. Lagre ballongen på et lunt sted i drøye 2 måneder. Da tappes vinen om. Når vinen slutter å gjære og blir klar, kan den tappes over på flaske. Flaskene må lagres kaldt.
–––––
Hold deg oppdatert! Klikk her for å få nyhetsbrev fra SMAKmagasinet.
