Serveringsautomater er eldgammelt nytt

Men grunnen til at serveringsautomater ble vanlige for 100 år siden er mildt sagt artig. Og heldigvis et tilbakelagt stadium.

Alle verdsetter kvalitetsservering. Av erfarne servitører som briljerer i sitt fag. Men slik har det ikke alltid vært. Fra slutten av 1800-tallet til tidlig 1900-tall var servitørene faktisk berømte for sin uhøflighet og manglende service-innstilling. En leder i storavisen The New York Times beskrev servitører sågar som «one of the necessary evils of an advanced civilization». Og blant de mer fornemme delene av samfunnets øverste lag, der banning og andre profaniteter var bannlyst fra enhver samtale, ble banning likevel akseptert – så lenge det samtalene dreiet seg om servitører. Slå den!

Noe måtte gjøres

Siden servitørene effektivt skremte gjestene bort fra storbyenes mange restauranter, ble det nødvendig å ta grep. Og det er her at ideen om vendingmaskiner – eller serveringsautomater – dukket opp. Mannen bak ideen var tysk, ingeniør, og het Max Sielaff. Allerede på tidlig 1890-tall hadde han laget en konfektautomat i samarbeid med et lokalt metallverk og sjokolademaker Ludwig Stollwerck. Et par år etter tok han så ideen helt ut, og startet produksjon av svære serveringsautomater som opptok hele langvegger i restaurantene. Slik kunne gjestene få spise i fred for både servitører og tips-press. Det var bare å putte på en mynt, og så var middagen klar.

Sielaffs automater ble en megahit, og snart dukket «automatdrevne» restauranter opp fra Paris til New York.

Heldigvis har holdningen til servitøryrket endret seg siden den gang. I dag er en vellykket restaurantopplevelse helt avhengig av servitørene, ambassadører som de er for kjøkkenets kulinariske visjoner.

Artigfakta

Sielaffs automatbedrift er fremdeles i drift, og lager fremdeles automater …

Kilde: Gastro Obscura