– Opplever strengere lovtolkning

+
Erlend Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

– At det er forbudt med reklame for alkohol vet vi alle. Og det lever bransjen vår godt med. Men nå synes vi at Helsedirektoratet tolker lovverket i overkant strengt. Noen ser reklame der den ikke fins, mener Erlend Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

– Et bryggeri publiserte et bilde av en lastebil som losset nye gjæringstanker. Store umerkede ståltanker. Direktoratet mente bildet var alkoholreklame, og dermed forbudt. Et annet bryggeri skulle kvitte seg med et antall tomme glassflasker uten logo eller andre kjennetegn, noe de – i beste gjenbruksånd – opplyste nabolagets hjemmebryggere om. Også dette utløste alarmen hos direktoratet. Bryggeriets bærekraftsinitiativ ble ansett som markedsføring. Dette er eksempler som vi reagerer på, fortsetter Erlend Fuglum. – Forskriftsendringen som kom i 2016 åpnet for nøktern kommunikasjon fra alkoholprodusentenes side. Det ble med andre ord lov til å fortelle markedet om det man laget, først og fremst på bryggerienes egne hjemmesider. Men nå har Helsedirektoratet lagt seg på en håndhevelse som vi ikke synes harmonerer med lovverket, og definitivt ikke med Stortingets intensjon. Reglene er heller ikke særlig tilpasset den digitale virkeligheten vi lever i. Så det er mye som må ryddes opp i.

Hårete 2023

Men hvordan ser det nye året ut ellers, da? Fra et bryggeri- og drikkevareperspektiv? spør SMAKmagasinet direktør Fuglum, over en kopp svart kaffe i kantina i Næringslivets hus på Majorstua.
– Det blir ingen dans på roser, er jeg redd. Medlemmene våre er mer bekymret nå enn de var i starten av koronaperioden. Transportkostnadene gikk jo i taket under pandemien. Råvare- og emballasjeprisene øker fortsatt. Og nå kommer økte strømpriser i tillegg. Jeg er redd vi vil få konkurser, forklarer Fuglum. – Vi husker jo øl-revolusjonen i landet vårt for noen år tilbake. I tillegg til de store bryggeriene hadde vi plutselig over hundre håndverksbryggerier. Nå har disse ferske bryggeriene blitt «voksne», og lagt barnesykdommene bak seg. Og alle sammen brygger flotte produkter. Men de fleste produsentene er fremdeles små. Mange er familieforetak, med fra én til fem ansatte. Det krevde sitt å komme seg gjennom pandemien. Nå kommer altså nye kostnader, som bryggeriene ikke uten videre kan legge over på kundene. Ikke alle har en pengebinge å øse av heller. Derfor er det litt dystert.

… men 2022 ble bedre enn fryktet

Erlend Fuglum inntok sjefsstolen i Bryggeri- og drikkevareforeningen i april 2019, året før korona.
– Jeg fikk ett år på meg før det smalt. Snakk om antiklimaks, smiler Fuglum.

44-åringen fra Grong i Trøndelag er opprinnelig utdannet IT-mann, men har jobbet med politikk og kommunikasjon helt siden årene i Senterungdommen. Sist som kommunikasjonsdirektør i Santander Consumer Bank, før altså bryggerne kom og hentet ham. Nå bruker han tiden på å reise land og strand rundt for å kjenne bryggerinæringen på pulsen. I tillegg til å tale deres sak til makta.

Hjemlengsel? spør SMAKmagasinet direktør Fuglum, som gjorde østlending av seg i 1997.
– Det ligger en konstant, svak hjemlengsel et sted. Trøndere har dype røtter, sier Fuglum mystisk, før han raskt legger til: – Jeg føler jo jeg har landet godt der jeg er nå. Men Grong vil forbli det jeg kaller HEIM med store bokstaver.

Denne artikkelen blir naturlig nok preget av alvor, siden det er en alvorlig tid vi lever i. Men kan vi avslutte med positivt fortegn? undrer SMAKmagasinet når praten nærmer seg slutten.
– Godt spørsmål … Vel, 2022 ble ikke så ille som vi hadde ventet. Det er da noe. Nå er vi spente på 2023!