Åkerbønner skal gjøre oss mer selvforsynt

Nordmenn har drevet med planteforedling i omtrent 100 år. Målet har vært å forbedre ulike typer kulturplanter, slik som poteter og korn. Nå blir det for første gang forsket på foredling av åkerbønner i Norge.

Forskningen inngår i prosjektet «FutureProteinCrop». Prosjektets målsetting er å utvikle kunnskap og plantematerialer som vil gi økt produksjon av belgvekster i Norge. Dette skal gi en høyere selvforsyningsgrad av planteprotein til både mat og dyrefôr. En viktig del av prosjektet blir også å formidle resultater og kunnskaper, og skape et miljø rundt produksjon og bruk av åkerbønner – med kunnskapsoverføring og kommunikasjon i hele verdikjeden.

Mer proteiner og sunnere jord

De arealene som i dag brukes til å dyrke korn, egner seg også for proteinvekster – spesielt erter og åkerbønner. Mye tyder på at dyrkingsarealene kan utnyttes bedre ved å øke andelen proteinvekster, selv om det vil gå på bekostning av kornet. Proteinvekstene produserer nemlig større mengder protein per arealenhet.

En annen fordel med å dyrke proteinvekster er at man normalt vil få en høyere kornavling dersom man dyrker korn året etter at man har dyrket proteinvekster. Dette er fordi proteinvekstene forbedrer jorda, samtidig som de reduserer smitten av soppsykdommer som angriper kornvekstene. Det kan derfor være fornuftig å veksle på hva som dyrkes.

For at bønder skal velge å dyrke erter og åkerbønner, må det imidlertid være mulig å oppnå høye og stabile avlinger – og matindustrien må kunne forvente en sikker levering med god og stabil kvalitet. Det er da nødvendig med gode og klimatilpassede plantesorter. Det er her forskningsprosjektet FutureProteinCrop kommer inn i bildet; planteforedlingen som startes opp i dette prosjektet, er en viktig forutsetning for å lykkes.

• Les også: Krevende produksjonsprosess gir smakfull delikatesse

Foredling for forbedrede plantesorter

I sommer ble det dyrket omtrent 40 ulike typer åkerbønner ved Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) ved NMBU. Plantene fra de forskjellige sortene er genetisk ulike, noe som er avgjørende for å lage nye plantesorter gjennom foredling.

Forskerne skal i tiden fremover undersøke hvilke egenskaper hos de ulike sortene som gir god avling og kvalitet under norske dyrkingsforhold. De sortene med best egenskaper skal deretter brukes til å lage nye krysninger, som igjen kan brukes til å lage nye plantesorter med enda gunstigere kombinasjoner av gener. Ved å gjøre et møysommelig krysningsarbeid i mange generasjoner og varianter, vil man etter hvert få stadig bedre tilpassede og mer motstandsdyktige planter.

Fokuspunkter i forskningen

Åkerbønner har gode dyrkingsegenskaper, men en av utfordringene er at de blir sent høstmodne – og de sortene som blir tidligst modne, blir mye angrepet av soppsykdommer. Ettersom norsk klima gir kort vekstsesong, er tidlig modning en viktig egenskap hvis vi skal lykkes med dyrking av åkerbønner i Norge. Samtidig må det tas hensyn til produktivitet og motstandsdyktighet mot både sykdommer og skadedyr.

Noen av sortene det har vært forsket på i høst ser lovende ut, men forskerne understreker at det fortsatt er flere utfordringer som må tas tak i. Blant annet skal det legges vekt på kvalitetsegenskaper til både mat og fôr, det skal utvikles kriterier for hva som er akseptabel matkvalitet, dyrkingsmetodene skal forbedres og det skal legges ned stor innsats for å forbedre metodene som brukes for å bekjempe skadedyr og sykdommer.

Kilde: forskning.no